Norges største vindkraftverk kan havne i Finnmark: – Arktisk natur er under enormt press, sier naturverner

Arne O. Holm mener:

Strømkrise: Hvordan i all verden kunne det gå så galt?

Kommentar: Hvordan kunne nasjonen Norge, bygd opp av rikdommen skapt av vår unike tilgang til energi, ende opp i ei tilsynelatende uløselig energikrise? Det er ikke til å forstå.

Davvi vindkraftverk vil etter planen bli Norges største vindkraftverk, over dobbelt så stort som dagens største anlegg på Øyfjellet i Vefsn.

Kraftverket er planlagt på fjellplatået Vuonjalrášša i Lebesby kommune i Finnmark.

Prosjektet har imidlertid skapt stor debatt.

Omfattende naturkonsekvenser gjør at miljøvernorganisasjoner ønsker å skrinlegge hele prosjektet. Samtidig står Finnmark overfor et økende kraftbehov. 

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har allerede avslått planene to ganger. Likevel har Energidepartementet nå åpnet for at prosjektet skal behandles videre.

Hvor skal grensen gå mellom behovet for mer kraft og hensynet til sårbar natur?

Ny behandling etter avslag

I 2025 endret Stortinget energiloven og ga NVE myndighet til å avslå konsesjonssøknader uten høringsrunde eller langvarig saksbehandling, dersom det vurderes som urealistisk at prosjektet vil få konsesjon.

Vedtaket skulle effektivisere behandlingsprosessene.

– Mer effektiv konsesjonsbehandling vil kunne bidra til raskere utbygging av nett og ny fornybar energiproduksjon, sa energiminister Terje Aasland i regjeringens pressemelding 26. juni.

I januar viste NVE til loven og avslo konsesjonssøknaden for Davvi vinkraftverk.

– Prosjektet vil ha store, irreversible virkninger for Norges nest største sammenhengende naturområde med urørt preg. I tillegg har området stor verdi for samisk kultur og tradisjonell bruk, sa energi- og konsesjonsdirektør Inga Nordberg i NVE i pressemeldingen.

For at en konsesjonssøknad skal kunne avslås uten at den er sendt på høring, må det være åpenbart at søknaden vil bli avslått. Energidepartementet har imidlertid vurdert at dette vilkåret ikke er oppfylt, og dermed sendt saken tilbake til NVE for ny behandling.

– Vi sender saken tilbake igjen basert på at vi mener det foreligger en saksbehandlingsfeil. Når vi mener det foreligger saksbehandlingsfeil, så må det rettes opp, sa energiminister Terje Aasland (Ap) til NRK i slutten av september.

Dermed er planene om Norges desidert største vindkraftverk, fortsatt fullt levende.

– Vil komme alle kraftkonsumenter til gode

St1 er majoritetseier i selskapet Grenselandet DA, som står bak søknaden om Davvi-prosjektet.

Til High North News skriver kommunikasjonssjef Lillian Aasheim på vegne av St1, at vindkraftverket kan bli et viktig bidrag til å dekke det økende kraftbehovet i Finnmark.

– Vårt utgangspunkt er at vi trenger mer fornybar kraft for å bidra til fremtidens energimiks.

I april slo Statnett alarm om strømkrisen i Nord-Norge. Selskapet varslet midlertidig stopp av reservasjoner for nettkapasitet til nye store industriprosjekter nord for Svartisen i Nordland.

Årsaken var en kraftig økning i forventet strømbruk, der Statnett anslo at forbruket i regionen vil øke med om lag 60 prosent de neste ti årene.

– Dette er noe av det verste Nord-Norge har opplevd på mange tiår, sa konserndirektør i Nordkraft, Eirik Frantzen, til NRK.

Ifølge Aasheim, vil Davvi kunne produsere opptil 3,4 terawatttimer (TWh) kraft ved full utbygging. 

– Det vil komme alle kraftkonsumenter til gode enten de er industrielle eller private.

Vindparken anses som ett av de viktigste prosjektene for å dekke kraftbehovet på Melkøya, som etter elektrifiseringen er anslått til rundt 2,6 TWh.

Frykter konsekvensene

– Det verste som kan skje er at naturen blir nedbygd til et industriområde. Vi mener hele prosjektet bør skrinlegges, sier naturvernrådgiver i BirdLife Norge, Martin Eggen, til High North News.

BirdLife Norge er en frivillig naturvernorganisasjon som arbeider med å bevare fuglearter og deres leveområder. De har nylig offentliggjort satellittdata fra seks snøugler, fra perioden 2011 til 2017.

Sporingsdataene tilsier at fjellområdet Vuonjalrášša, der Davvi er planlagt, er et svært viktig område for snøuglene. 

Snøugla er en kritisk truet art som er avhengig av store, upåvirkede naturområder. BirdLife Norge frykter at utbyggingen av Davvi vil true uglas leveområder og få alvorlige konsekvenser for arten.

– Det er flere ulike måter snøugler vil påvirkes på, gjennom fragmentering av området, kollisjonsrisiko, ferdsel og økt tilgjengelighet. Det er mange aspekter som vi er bekymret for.

– For snøugla anser vi det som prekært at det ikke blir vindkraftverk der.

At Energidepartementet nå krever ny behandling av prosjektet, får Eggen til å reagere. Han mener departementet går i mot formålet om effektiv konsesjonsbehandling.

– De gjør om på vedtaket når NVE opplagt hadde faglige grunner til å bruke hjemmelen med tidlig avslag. Det skulle være en del av forenklingsprosessen, at man ikke skal bruke mye tid og ressurser på prosjekter som ikke har livets rett. Davvi har vært en langvarig kamp som vi trodde var vunnet, sier han og føyer til:

– Det er helt uforståelig politisk sett, å gjøre motsatt av det man ønsker å få til.

Stort kraftbehov

Utbyggeren mener derimot at NVEs vurdering var mangelfull.

– Ved å avslå søknaden uten full behandling og offentlig høring manglet beslutningen en transparent ramme hvor påstander kunne blitt etterprøvd, og vi mener derfor de fattet vedtaket på feil grunnlag, skriver Aasheim.

– Hvor går grensen for hvilke naturinngrep dere mener kan forsvares?

– Til syvende og sist er det ikke vi som skal gjøre disse avveiningene eller dra en grense. Vi jobber for å utvikle energiprosjekter innen fornybar energi. Vi ser alltid etter prosjekter som både skal gi mest mulig fornubar energi, og samtidig ha minst mulig negative konsekvenser totalt sett.

Selskapet mener vindkraftdebatten ofte preges av prinsipiell motstand og mister en del av premisset bak intensjonen - å øke tilgang til fornybar kraft i et samfunn med stadig høyere kraftetterspørsel.

– Her skulle vi gjerne sett en langt bredere debatt hvor man fremfor å gå på enkeltprosjekter kan diskutere en helhet som tar for seg både hensynene til natur, dyrelig og reindrift, samtidig som man ser på behovet for fornybar kraft og reduksjon i klimagassutslipp sett i sammenheng med energibehov.

Aasheim utelukker imidlertid ikke at nye opplysninger om naturkonsekvensene kan påvirke deres vurdering av prosjektet.

– Dersom en grundig høringsprosess, hvor påstander må underbygges og evalueres av fagkompetanse, avdekker ny informasjon som endrer balansen, vil vi også endre vårt syn på om Davvi møter terskelen.

Stor belastning for naturen

I tillegg til Davvi skal NVE behandle flere vindkraftprosjekter i Finnmark.

Det betyr mye arbeid for BirdLife Norge, som vil følge prosessene tett for å sikre at viktige naturverdier blir tatt hensyn til før myndighetene tar beslutningene, forklarer Eggen.

– Flere av de andre prosjektområdene har også helt unike nasjonale naturverdier, blant annet knyttet til truede arter og tette fugleforekomster. Naturen i Finnmark står i særstilling med høy andel nasjonalt viktige arter, noe som vi må bruke betydelig ressurser på fremover.

Målet er å begrense utbyggingen mest mulig og sikre at eventuelle vindkraftverk plasseres i områder der konsekvensene for naturen er minst mulig.

Eggen understreker at kraftutbyggingen må ses i sammenheng med de øvrige belastningene naturen allerede er utsatt for.

– Den arktiske naturen er under enormt press fra blant annet klimaendringer, også kommer utbygging av kraftverk og andre utbygginger i tillegg. Det er paradoksalt at man øker presset på en allerede veldig truet natur under påskudd av å ville berge natur- og klima, avslutter han.