forskning
Klimaendringene presser turistnæringen i Arktis: - En kompleks situasjon, sier forsker
Bodø (High North News): Klimaendringene utfordrer bildet av Arktis som et snødekt vinterparadis, slik det ofte markedsføres overfor turister. Forsker Alix Varnajot mener reiselivsnæringen må tenke nytt for å holde regionen attraktiv også når snøforholdene blir mer uforutsigbare.
Publisert
Sist oppdatert
Arktis er blant områdene i verden som merker den globale oppvarmingen sterkest. Temperaturen øker, havisen trekker seg tilbake, permafrosten tiner og snøforholdene endres.
Ifølge Arctic Report Card for 2025, publisert av den amerikanske etaten for hav- og atmosfæreforskning (NOAA), var perioden fra oktober 2024 til september 2025 den varmeste som har blitt registrert i Arktis siden 1900. Det siste tiåret er også de ti varmeste årene registrert i regionen.
Endringene får konsekvenser for reiselivsnæringen.
Mange turister reiser nordover i forventning om snødekte landskap, vinteraktiviteter og en tradisjonell, arktisk julestemning. Men når snøen lar vente på seg, blir det vanskelig for turistnæringen å levere det arktiske vinterparadiset som markedsføres.
- Turistene forventer garantert snø, is og hvite landskap når de kommer til for eksempel Lappland, sier Alix Varnajot til High North News.
Fra Frankrike til Bodø
Varnajot er fransk og har doktorgrad i samfunnsgeografi fra Universitetet i Uleåborg i Finland. Nylig begynte han som førsteamanuensis ved Nordområdesenteret ved Nord universitet i Bodø.
Interessen for Arktis begynte med nysgjerrighet på perifere polarområder, under studiene fordypet han seg i arktisk geografi, besøkte blant annet Lofoten og Svalbard, og leste om polfarere og ekspedisjoner.
Interessen utviklet seg etter hvert til forskning på turisme. Han har tidligere jobbet ved universitetene i Lappland og Uleåborg, og har forsket på hvordan klimaendringene påvirker turistnæringen i disse regionene, og omvendt.
- Turisme er knyttet til temaer som klimaendringer, økonomisk utvikling, arealbruk, urfolk og etikk, noe som gjør feltet svært interessant og ofte dagsaktuelt, særlig i Arktis, forklarer han.
Da stillingen ved Nordområdesenteret ble utlyst, kunne han ikke la være å søke.
- Senteret søkte etter en person som arbeider med samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet til nordområdene og Arktis - dette er nettopp det jeg gjør, med turisme som innfallsvinkel. Det føltes derfor både naturlig og logisk på mange plan å søke, og å flytte hit dersom jeg skulle få jobben.
Da Lappland ble til “Crapland”
En mild høst i finsk Lappland i 2018 viste hvor stor avstand det kan være mellom turistenes forventninger og naturens faktiske forhold.
Snøen kom sent, samtidig som juleturismen var godt i gang. Flere av turistene, særlig fra Storbritannia, reiste hjem skuffet.
Britiske medier begynte å omtale Lappland som “Crapland”.
De vil tilpasse seg internasjonale turisters forventninger og forestillinger om Arktis for å tilfredsstille dem
Varnajot mener hendelsen illustrerer et grunnleggende problem for arktisk turisme: Næringen markedsfører et bestemt bilde av Arktis, mens virkeligheten er i stadig endring.
Isfiske, snøscooterkjøring, hundekjøring og reinsdyraktiviteter er blant opplevelsene som ofte anses som typisk arktiske. Også nordlyset markedsføres gjerne med snødekte landskap i bakgrunnen, selv om fenomenet kan oppleves uten snø.
- Jeg tror det handler om lønnsomhet. Det er mange turister som har mulighet til å reise, og næringen ønsker å tiltrekke seg dem. De vil tilpasse seg internasjonale turisters forventninger og forestillinger om Arktis for å tilfredsstille dem.
Han tror skuffelsen over manglende snø ofte blir større enn forståelsen av at det faktisk skyldes klimaendringene.
Produserer kunstig snø
Det finnes flere løsninger når snøen uteblir. Kunstsnø og lagring av fjorårets snø kan bidra til å opprettholde vinterbaserte turistattraksjoner.
Flere nordlige steder i Finland har tatt dette i bruk, blant annet i Kuopio, Oulo og Kontiolahti.
For hvem utarbeider vi alle disse tilpasningsstrategiene for?
Men det har sine kostnader. Løsningene krever både vann, energi, elektrisitet og betydelige økonomiske ressurser.
Varnajot mener det er nødvendig å diskutere hvor bærekraftig det er å bruke store ressurser på å opprettholde et bestemt bilde av Arktis.
- Spørsmålet er også: For hvem utarbeider vi alle disse tilpasningsstrategiene for? Er det bare for turistene, eller gagner det også de lokale?
Han understreker at kunstsnø også brukes til fritidsaktiviteter for lokalbefolkningen, men at enkelte tiltak finansieres av offentlige midler.
- Det krever store økonomiske midler som kunne vært brukt andre steder i lokalsamfunnet, ofte finansieres dette med offentlige midler.
Fremtidens arktiske turisme
Selv om Arktis blir varmere og snøperiodene minker, tror ikke Varnajot at vinterturismen vil forsvinne.
Han forventer fortsatt mye skiturisme og naturlig snø i arktiske destinasjoner, men advarer om at flere steder vil slite med å opprettholde vinteropplevelsene.
Han peker blant annet på Rovaniemi i Finland, der snømangel i desember kan true byens merkevare som juledestinasjon.
Derfor bør destinasjonene markedsføre andre sesonger og sider ved Arktis, som midnattssol og kulturelle opplevelser, forklarer han.
- Tanken er å på en måte la dominansen av snø og is, som forbindes med Arktis, få plass, samtidig som man i større grad utvikler andre årstider som er særegne for Arktis.
Han forteller at noen destinasjonsselskaper har allerede begynt, og viser til Island, som baserer seg på geotermisk turisme som ikke har noe med isbreer eller lignende å gjøre.
- Og hvis vi ser på Grønland, de forsøker de å frigjøre seg fra bildet av at det bare er is der. For noen år siden hadde de en markedsføringsstrategi for å rette mer oppmerksomhet mot landets kulturelle sider, sier Varnajot.
- En kompleks situasjon
Samtidig viser forskningen hans at lokale reiselivsaktører ikke nødvendigvis ønsker turisme gjennom hele året.
I sin studie av turistdestinasjonen Ylläs i Finland, viser Varnajot at none aktører setter pris på de rolige periodene etter en travel vintersesong.
- Det er en kompleks situasjon, og meningene om hvordan man bør håndtere utfordringene varierer.
Varnajot forventer likevel at den generelle turismen i nord vil vokse de kommende årene, men ikke nødvendigvis med utgangspunkt i tradisjonelle arktiske opplevelser.
Et varmere klima kan for eksempel gjøre nordlige reisemål mer attraktive om sommeren. Varnajot viser til fenomenet "coolcation", der turister velger en kjøligere ferie framfor sommerdestinasjoner lenger sør i Europa.
- Flere turister søker seg til kjøligere strøk. De forlater Middelhavsområdet og reiser heller til de nordiske landene om sommeren, sier han.
High North News er en uavhengig nettavis utgitt av Nordområdesenteret ved Nord universitet. High North News følger Vær varsom-plakaten og redigeres i henhold til Norsk redaktørforening.
