Tettere samarbeid med urfolk kan styrke totalforsvaret i nord

Hva kan nordiske land og Canada lære av hverandre når det gjelder beredskap i arktiske områder? Det var et av spørsmålene som ble diskutert under Arctic Circle-konferansen tidligere i oktober.

Canada har i økende grad knyttet seg forsvarspolitisk tettere til europeiske land. I likhet med Norden, består de arktiske områdene i Canada av store geografiske avstander, spredt befolkning og begrenset infrastruktur.

Til tross for disse utfordringene har canadierne funnet en måte å opprettholde beredskap og overvåking på.

Nå mener en forsker ved UiT Norges arktiske universitet at Norge kan lære av hvordan Canada involverer urfolk i beredskapsarbeidet i nordområdene.

Ulike beredskapssystemer

Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT samarbeider med professor P. Whitney Lackenbauer ved Trent University i Canada om å analysere fellestrekk og ulikheter mellom beredskapsmodellene i Norge og Canada.

I kontrast til Canada, får befolkningen i nordiske land i større grad opplæring i hvordan de kan samarbeide med myndighetene for å være en beredskapsressurs i krig og kriser.

Ifølge Lackenbauer, har det vært flere tilfeller de siste årene der mulige hybride trusler har ført til at ressursene i Canadas sivile sektor har blitt strukket for langt. Det har også ført til at myndighetene, både nasjonalt og på provinsnivå, har fått store utgifter.

– Slike angrep er først og fremst et angrep på innbyggernes tillit til staten. Derfor er det viktig å være forsiktig med hvordan vi reagerer. I en slik situasjon kan vi dessuten miste den virkelige faren av syne, fordi den kommer fra et annet sted.

– Vi kan lære av de nordiske samfunnene ved å bygge opp tillit og dele informasjon åpent med lokalsamfunnene om nye trusler, sier han til UiT.

Gjørv mener det er viktig å undersøke hva sivilbefolkningen kan bidra med i et forsvars- og beredskapsperspektiv, men understreker at det trolig ville vært vanskelig å innføre et nordisk totalforsvarskonsept i Canada.

– I Canada er ikke befolkningen vevd inn i et totalforsvarsperspektiv. Der finnes det et tydelig skille mellom den militære og den sivile verden. Det ville trolig ikke fungert å organisere seg på samme måte som i de nordiske landene. Men canadiske myndigheter har uansett interesse av at befolkningen lærer nye måter å forholde seg til beredskap på.

Urfolk som medspiller

I Canada samarbeider landets hær med organisasjonen Canadian Rangers. Rangerne består av en styrke på 5000 personer, hvoran de fleste er urfolk, som patruljerer over store strekninger. Organisasjonen er aktiv i 200 lokalsamfunn der det snakkes 26 ulike språk og dialekter.

- Dette er en interessant organisasjon. Den er et eksempel på at urfolk i Canada, i arktiske områder, har fått større anerkjennelse for at de er utrolig ressurssterke. De har mye å bidra med, og landets sentrale myndigheter har mye å lære av deres forståelse av lokal beredskap.

Gjørv mener en tilsvarende organisasjon eller samarbeidsordning i Norge kunne styrket totalforsvaret, og samtidig bygget bro mellom urfolk og storsamfunnet.

Hun peker også på at det ville redusert sårbarheten og forbedret overvåking av hybride trusler i nordområdene.

– Norske myndigheter ville også hatt et bedre forhandlingsgrunnlag i diskusjoner om utbygging av kritisk infrastruktur. Det finnes fortsatt spenninger mellom det samiske og det ikke-samiske samfunnet.

Hun forklarer at det også ville gitt et bedre grunnlag for å diskutere utviklingen i Finnmark og Troms på en måte som ikke går på bekostning av samenens rettigheter.

– Da kunne vi også fått mulighet til å gjøre investeringer i tiltak som er til gode for alle som bor der, sier Gjørv.

Les også:

Regjeringen svarer på beredskapskritikk fra Nordland

Forsvarsforsker: Putin øker gradvis vår tålegrense for krig