Tar i bruk digitale verktøy for å unngå sporing

Russlands skyggeflåte blir stadig vanskeligere å spore. Ikke bare på grunn av kompliserte eierforhold og at de stadig seiler under nye flagg, men også som følge av teknologi utviklet for å skjule fartøyenes identitet og bevegelser.

Den tekniske utfordringen strekker seg utover det å bare slå av et skips automatiske identifikasjonssystem (AIS). 

En presentasjon fra den amerikanske kystvaktas cyberforsvar beskriver cyberoperasjoner om bord på tankskip i skyggeflåten, og gir et sjeldent innblikk i teknologien og sårbarhetene som kystavakta støter på under inspeksjoner av slike fartøy. Kenneth Miltenberger og Shane Cancilla, begge medlemmer av et cyberbeskyttelsesgruppa i kystvakta, la frem funnene sine under DEF CON 34, som er verdens største og mest kjente hackerkonferanse.

Presentasjonen trakk frem teknikker som bruk av flere sendere og mottakere for automatisk identifikasjonssystem (AIS), endring av fastvare (firmware) og forstyrrelse av antennesignaler. Slike metoder kan gjøre arbeidet med å fastslå et fartøys reelle posisjon og identitet vanskeligere. En annen bekymring er at digitale systemer om bord på fartøy med mangelfull overvåking kan skape risiko utover omgåelse av sanksjoner, og som får konsekvenser for navigasjonssikkerhet og sikkerheten ved lasteoperasjoner.

De rapporterte funnene reiser også spørsmål om potensielt farlige muligheter for fjernstyring knyttet til håndtering av gods.

Funnene viser til et system hvor fartøyets identitet, digitale navigasjonsdata og dokumentasjon kan manipuleres. I kombinasjon med tette eierstrukturer, hyppige bytter av flaggstat og usikre forsikringsforhold, kan dette gjøre det vanskelig for myndighetene å fastslå hvem som kontrollerer et skip, hvor det har seilt og om det opererer i tråd med internasjonale regler.

Viktig for arktisk navigasjon

Disse funnene blir stadig mer relevante for navigasjon i og rundt arktiske farvann.

Konsekvensene er av særlig betydning for Norge, ettersom kystlinjen er en del av Russlands hovedrute for petroleumseksport fra Arktis og Barentshavet, og fordi aktiviteten fra sanksjonerte fartøy har økt mange ganger siden 2022.

Tankskip i skyggeflåten seiler også gjennom farvannene rundt Nord- og Vest-Europa, og fører dermed fartøy i dårlig teknisk stand med uklart eierskap og forsikringsstatus inn i noen av regionens mest sårbare havområder.

Kystverket har anslått at skyggeflåten består av mellom 900 og 1500 fartøy. I 2025 ble 251 seilaser langs norskekysten registrert, med fartøy som listet i Norge og EU. Kystverket har advart om at aldrende skip, utilstrekkelig forsikring og manipulert identitet øker risikoen for ulykker og gjør beredskap vanskelig.

Problemer med å etablere et pålitelig maritimt bilde når det ikke er mulig å stole på AIS-signaler, gir ekstra hodebry. Norge og andre nordiske land har allerede uttrykt bekymring over bevisst forstyrrelse av satellittnavigasjon og AIS, noe som kan påvirke både maritim sikkerhet og overvåking.

Et nytt lag av mørke

En ny bestemmelse fra Kreml som begrenser tilgang til informasjon om energieksport, kan legge hindring i veien for myndigheter som forsøker å overvåke russisk oljetransport gjennom nordeuropeiske farvann.

Putins presidentdekret nr. 686, undertegnet 28. september, innfører restriksjoner på offentliggjøring av bestemt informasjon knyttet til Russlands drivstoff- og energisektor.

Listen omfatter beskrivelse av eksportgods, mengder og priser, selgere, kjøpere, transportører, speditører og forsikringsselskaper, betalingsordninger,  transportdokumenter, transportruter, steder for omlasting,  destinasjoner, maritime terminaler og tidspunkt for godshåndtering.

Bestemmelsen krever at slik omfattede informasjon forblir konfidensiell og begrenser spredning via massemedier og internett, med visse spesifiserte unntak som juridisk  offentliggjøring av informasjon om egen virksomhet.

Bestemmelsen inneholder ikke et spesielt forbud mot AIS-sendinger, satellittbilder eller kommersielle tjenester for sporing av skip. Den pålegger heller ikke fartøy å skjule sin posisjon. Betydningen for maritim overvåking ligger snarere i begrensningen av kommersiell og administrativ registrering som brukes til å verifisere skipsaktivitet.

Enda vanskeligere å spore

For analytikere som følger med på russisk oljeeksport, kan dette bety dårligere tilgang til informasjon om laster, motparter, terminaler og seilaser. Dersom det blir vanskeligere å sammenligne uavhengig observerte skipsbevegelser mot offisielle eksportdata, kan det kreve mer omfattende bruk av satellittbilder, historiske AIS-data, observasjoner fra havner og andre uavhengige kilder for å avdekke avvik.

Dekretet viderefører en trend med å begrense offentlig tilgang til skipsfartsdata i det russiske Arktis. Forvalter av Den nordlige sjørute, russiske Rosatomflot, sluttet å publisere daglige skipsfartslogger i fjor, og gjør heller ikke lenger data om tillatelser for ruten tilgjengelige.

Et økende antall fartøy har seilt langs Den nordlige sjørute med AIS-senderen slått av. Det siste eksemplet er de kinesiske tungløftskipene Bright og Glory, som frakter sanksjonert utstyr til russiske Novateks anlegg for flytende naturgass, Arctic LNG 2.