politikk
Regjeringen svarer på beredskapskritikk fra Nordland
Nordlands fylkesrådsleder etterlyser mer penger til helseberedskap og infrastruktur for militær mobilitet i statsbudsjettet. Nå svarer de ansvarlige departementene. – Vi skal styrke beredskapen i hele landsdelen, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.
7. oktober la Støre-regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027.
Sykehuset i Narvik har fått i rolle å støtte opp om Forsvarets beredskapsbehov. I forlengelsen må regjeringen bevilge penger til bygging av tilfluktsrom ved sykehuset, slik den har gjort for to sykehus på Østlandet, framholdt Kvensjø.
Hun etterlyste også økte midler til akuttilbudet i Narvik av hensyn til Forsvarets behov.
– Et sykehus som ikke er i stand til å håndtere mottak av store grupper soldater er ikke en god Nato-alliert, sa fylkesrådslederen.
Tilsvar
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet svarer følgende på kritikken:
– Regjeringens politikk skal gi trygghet for helsa og trygghet for landet. Nordområdene våre har en strategisk viktig posisjon, og vi skal styrke beredskapen i hele landsdelen. Det er særlig viktig i de urolige tidene vi lever i, innleder Bekeng til HNN og fortsetter:
– I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått å videreføre flere særskilte tilskudd til Helse Nord. Dette inkluderer nær 160 millioner kroner til å opprettholde akuttilbud i Helse Nord, herunder i Narvik.
– Forsvaret har ikke oppgitt noen konkrete behov utover at sykehusene må planlegge for ulike beredskapsscenarioer, og i budsjettet for 2027 har vi derfor foreslått 60 millioner kroner for å styrke arbeidet med beredskapen – der en andel tilfaller Helse Nord.
Kartlegger behov for tilfluktsrom
Ifølge statssekretæren gjennomfører regjeringen nå en kartlegging av behov, mulige løsninger og kostnader for tilfluktsrom ved norske sykehus.
– Styrking av beredskapen bør bygge på fleksible løsninger som gir best mulig effekt per investerte krone, og som ivaretar både sikkerhetshensyn og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Alternativet vil gå ut over pasientbehandlingen.
– Høyeste prioritet er knyttet til avklaring for pågående byggeprosjekter, der tidlig avklaring gjør det mulig å oppføre tilfluktsrom uten større tilleggskostnader og dermed ulempe for pasientene, framholder Bekeng.
– Stemmer ikke
Innenfor rammen av totalforsvar uttrykte Nordlands fylkesrådsleder også stor skuffelse over manglende satsing på transportinfrastruktur i fylket.
– Jeg tenker spesielt på del to av oppgraderingen av Sørfold-tunnelene på E6, utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen og tiltak på E10 i Lofoten, sa Kvensjø.
Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) avviser kritikken som går på veier.
– Det stemmer ikke at det er manglende satsing på veiutbygging i Nordland. Regjeringen har satt i gang store utbyggingsprosjekter både på E10 Hålogalandsveien og E6 i Sørfold, altså veiene som fylkesrådslederen nevner spesielt. Når det gjelder å legge opp til oppstart på andre utbyggingsetappe, vil Statens vegvesen fortløpende vurdere behovet for forberedende arbeider innenfor gjeldende budsjettrammer, uttaler Gunaratnam i en e-post til HNN.
'Ikke rom i budsjettet'
Med hensyn til Ofotbanen, som går fra Narvik havn til riksgrensen mot Sverige og er viktig for militær mobilitet, framholder samferdselsministeren følgende:
– Jernbaneforbindelsen mellom Norge og Sverige er viktig. I 2027-budsjettet har vi foreslått å sette av penger til å øke kapasiteten for godstransport mellom Oslo og Narvik. Dette omfatter blant annet tiltak på Narvik stasjon og forlengelse eller bygging av nye kryssingsspor på Kongsvingerbanen. Regjeringen har ikke funnet rom til å prioritere tiltak for flere tog på selve Ofotbanen i budsjettforslaget for 2027.
– Vil lytte til innspillene
At Nordland fortsatt står utenfor den nasjonale tiltakssonen for beredskap i nord, som i dag omfatter Troms og Finnmark, er også uforståelig, mener fylkesrådsleder Kvensjø.
– Regjeringen viser til at «Nordland ikke er glemt», men uten formell tilknytning til tiltakssonen og Senter for motstandskraft i nord i Kirkenes, risikerer vi at Nordland faller mellom to stoler i det konkrete beredskapsarbeidet, påpekte hun.
Statssekretær Kristine Kallset (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet kommer med følgende kommentar:
– Nordland er ikke omfattet av tiltakssonen, men har stor strategisk betydning og skal være en viktig del av det videre beredskapsarbeidet i nord – med viktige transportårer, infrastruktur og beredskapsmiljøer, uttaler Kallset og fortsetter:
– Vi vil lytte til innspillene fra fylkeskommunen, og fortsette samarbeidet med lokale og regionale aktører om hvordan beredskapen i Nordland og resten av landsdelen kan styrkes.
Regjeringen og budsjettpartnerne skal etter planen starte forhandlinger om statsbudsjettet 14. november.