USA, Japan og Sør-Korea styrker samarbeid i det arktiske Stillehavet

USA, Japan og Sør-Korea har blitt enige om å etablere et nytt rammeverk for samarbeid i det arktiske stillehavsområdet, men siden det ikke er offentligjort detaljer om avtalen, er det usikkert hvordan samarbeidet vil se ut i praksis og om hvordan dette passer sammen med de to asiatiske landenes fortsatte økonomiske aktivitet i Russland.

30. oktober signerte utenriksministrene Marco Rubio fra USA, Toshimitsu Motegi fra Japan og Cho Hyu fra Sør-Korea, en samarbeidsavtale som etablerer «Trilateral Arctic Pacific Partnership» (TAPP). Dette skjedde i forbindelse med utenriksministermøtet G20 i Atlanta, USA.

Avtalen legger opp til en tredelt arbeidsgruppe for Arktis og Stillehavet, og peker ut to brede områder for mulig samarbeid: maritim sikkerhet og beredskap, samt økonomisk partnerskap.

Det japanske utenriksdepartementet opplyser at landene vil få bedre forståelse for mulig maritim aktivitet og utveksle informasjon om økonomiske muligheter. Sør-Koreas utenriksdepartement legger til at samarbeidet skal utvikles gjennom en ny arbeidsgruppe og Arktisk råd.

Motvirke kinesisk innflytelse

Utover overordnede mål er lite blitt offentliggjort. Myndighetene har ikke lagt frem noen tids- eller finansieringsplan, oversikt over deltakere eller konkrete prosjekter. Det er uklart om det nye samarbeidet omfatter felles patruljevirksomhet i Arktis, deling av etterretning eller et initiativ for maritim overvåking.

Avtalen kommer likevel på et tidspunkt med økende amerikansk bekymring for russisk-kinesisk samarbeid i Arktis, samt den strategiske betydningen av Beringstredet og det nordlige Stillehavet. Japanske medier har beskrevet initiativet som et ledd i arbeidet med å demme opp for Russland og Kinas økende innflytelse innen arktisk skipsfart og ressursutvikling.

Sør-Koreas arktiske interesser

Men denne tolkningen avslører ikke fullt ut interessene til Japan og Sør-Korea. Begge landene har opprettholdt eller lett etter nye forretningsmuligheter knyttet til Russlands arktiske energisektor, til tross for vestlige sanksjoner.

Sør-Korea har nylig gjennomført sin første kommersielle tur-retur containerreise til Europa via Den nordlige sjørute utenfor Russlands kyst. Panstar Arco forlot Busan 22. august og returnerte 50 dager senere, etter anløp i Felixstowe, Rotterdam og Gdansk i Europa.

Seilasen var en del av Sør-Koreas plan for å utvikle regelmessig skipsfart i Arktis innen 2030, og å etablere Busan som et sentralt maritimt knutepunkt. Sørkoreanske myndigheter rådførte seg med Russland i forkant av seilasen, blant annet om mulig bistand dersom fartøyet skulle støte på problemer i islagte farvann.

Ruten går langs Russlands arktiske kystlinje, noe som gjør russisk samarbeid avgjørende for kommersiell drift. Pilotprosjektet synliggjorde også utfordringene rundt det å etablere et levedyktig tilbud. Skipet la ut på reisen med bare 737 lastede containere, men målet er på rundt 1300.

See også

Sørkoreansk containerskip fullfører prøveferd gjennom Den nordlige sjørute uten isbryter

Støtter russisk gass

Mer direkte knyttet til russisk energieksport er den nylige fremveksten av sørkoreansk handel med flytende naturgass fra Arktis. Selskapet IOB, med base i Busan, har overtatt driften av fire isforsterkede gasstankskip av typen Arc4, som hver har en kapasitet på 174 000 kubikkmeter.

Fartøyene North Moon, North Light, North Ocean og North Valley ble bygget av Sør-Koreas Hanwha Ocean for Japans Mitsui O.S.K. Lines (MOL).

Data fra skipsregistre viser at alle de fire fartøyene fikk nye eiere og operatører i september, og at russiske Novatek nå har kontroll over minst to av dem. IOB oppga at de er forvalter av flåten på fire skip.

Tre av fartøyene ble tidligere sanksjonert av EU på grunn av mulig involvering i russisk gasshandel, men ble fjernet fra unionens liste etter forsikringer om at de ikke skulle frakte laster fra russiske Yamal LNG eller Arctic LNG 2. Det er uklart hvordan den nylige endringen i eierskap samsvarer med disse forsikringene.

IOB har også lagt frem planer om å utvide flåten med tre til seks isklassifiserte gasstankere i 2027. De eneste tilgjengelige fartøyene av denne typen befinner seg ved det sørkoreanske verftet Hanwha, men holdes tilbake som følge av amerikanske sanksjoner. En overføring av disse skipene til IOB ville innebære at flere sørkoreanskbygde fartøyer tas i bruk i Russlands arktiske energiindustri.

Detaljene er fortsatt uklare

Utviklingen viser hvor komplisert situasjonen for Japan og Sør-Korea er. Begge styrker strategisk koordinering med USA i Stillehavet, der Kinas voksende maritime tilstedeværelse er en økende bekymring. Samtidig har skipsfartsnæringen i landene fortsatt økonomiske interesser i russiske arktiske ruter og energiprosjekter.

Det nye partnerskapet har ikke som uttalt mål å motvirke russisk eller kinesisk samarbeid, men fokuserer heller på maritim sikkerhet, beredskap og økonomisk samarbeid.

Det er fortsatt uklart om de tre regjeringene har til hensikt å samordne tilnærmingene sine til skipsfart og infrastruktur i Arktis, eller om arbeidsgruppen primært vil fokusere på sikkerhet og kommersielle muligheter.

USA har også nylig antydet at Sør-Korea kan investere i Alaska LNG-anlegget til 54 milliarder amerikanske dollar, selv om Seoul ennå ikke har kommentert den økonomiske levedyktigheten av anlegget. 

For USA gir avtalen mulighet til å trekke to store asiatiske sjøfarts- og skipsbyggingsnasjoner inn i en ordnet dialog om Arktis og stillehavsregionen. For Japan og Sør-Korea betyr imidlertid ikke samarbeid med USA nødvendigvis at de må gi avkall på kommersielle muligheter i Arktis som involverer Russland.

Det gjenstår å se hvordan det foreslåtte partnerskapet vil forene disse interessene, etter hvert som omfanget av avtalen blir tydeligere i tiden som kommer. Foreløpig legger avtalen et bredt rammeverk, men lar de praktiske og geopolitiske konsekvensene i stor grad være udefinerte.