meninger
Arne O. Holm mener:
Det er ganske absurd at vi i nord skal ta strømregninga for de i sør
Publisert
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Få ting skaper større politisk engasjement, les krangel, og et kommentarfelt langt forbi det vulgære, enn strømprisene. Selv dieselbrølet blekner.
La meg derfor slå fast et par ting før jeg går videre, så får vi krangle om resten.
Det er ikke sant
Det er ikke sant at vi først og fremst mangler strøm i nord. Vi mangler overføringskapasitet. Nett fra produksjon til forbruker. Etter årets sommer er vannmagasinene fulle av vann som blir stengt inne. Millioner av kroner, en viktig del av kommuneøkonomien, renner rett ut i havet.
Mens det i sør finnes en tilknytningsplikt for de som vil ha mer strøm, være seg private, næringsliv, datalagre eller kryptospekulanter, er det bråstopp i nord.
I Nordland fylke, fra Svartisen og nordover, i Troms og i Vest-Finnmark stopper reservasjonene, som det heter, på 5 megawatt (MW). Akkurat innenfor det forskriftene krever, men heller ikke mer om noen skulle trenge det.
Alle visste, ingen ting ble gjort.
Men det er ikke hele bildet.
For i Lofoten og Vesterålen, i Nordland, og rundt Harstad, i Troms, er grensa 1 MW. Det samme Øst-Finnmark,
Takk for at du fortsatt henger med.
Unntakstilstand
Men glem detaljene.
Det som er viktigst å forstå, er at en del av Norge, med masse strøm, Nord med stor N denne gangen, er underlagt en energipolitisk unntakstilstand. Unntaksregler erstatter regler som gjelder for resten av landet.
En ting til før jeg går videre.
Det nytter heller ikke å stille seg i kø for å få tildelt strøm. Selv om noen av de som allerede har fått reservasjon faller fra, slipper ingen nye til. Sånn er det bare.
Forresten, jeg må ta med en ting til, for du spør kanskje, er nå dette så alvorlig. Nettet er kanskje gammelt og dårlig og ikke egnet til å frakte mer strøm fra produsent til forbruker, men det leverer jo fortsatt til de som allerede har?
Vel. Dette var ei varslet krise. Allerede tilbake i 2005 ble det slått fast at nettet i Finnmark kunne kollapse.
Det gjorde det også, fordi ingen ting ble gjort, selv om alle visste.
Det var ei varslet krise.
I august 2022 kollapset systemet for første gang. Løsningen ble å kutte strømmen til deler av næringslivet i en periode.
Da ble det vel fikset?
Kollaps på kollaps
Det finnes ingen kvikk fiks på et kraftnett som allerede for 20 år siden fikk varsellampene til å lyse rødt. Knallrødt.
22. juni i 2024 skjedde det derfor på nytt, på Norges grense mot Russland. Hele Øst-Finnmark ble mørklagt. Noen måneder senere, i september, slo NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) fast at forsyningssikkerheten i Øst-Finnmark var ytterligere forverret.
Det ble ropt og skreket, men ingen hørte. Ikke på 20 år.
Men så skjer det noe, et annet sted i Norge. Plutselig stiger strømprisene i sør.
I nord, på grensa til Russland, er strømforsyninga kritisk.
I sør blir strømmen dyrere fordi sanksjonene mot Russland reduserer russisk gassimport til Europa. Det ropet høres, og derfor det går bare noen måneder før staten tar strømregninga i sør. Ulike ordninger ledet til slutt opp til noe som kalles norgespris. Etter hvert både for hytter og hus.
En makspris som regjeringen har regnet ut vil koste 21,5 milliarder kroner i subsidier. Og fordi strømmen er garantert billig uansett hva den egentlig koster, øker strømforbruket selv om produksjonen synker på grunn av lite vann i magasinene.
De ropte og skrek, men ingen hørte.
Nå kommer bonusen
Det finnes ikke lenger noen grunn til å spare på strømmen når staten tar regninga.
Og nå skal du få bonusen, dersom du fortsatt henger med.
I nord, hvor det er nok strøm nok, men ikke nett til å fordele den eller selge den, er prisen for lav til at norgespris lønner seg. Derfor har ingen nord for Trøndelag valgt en slik løsning.
I stedet betaler vi, over skatteseddelen, for strømmen i sør.
For illustrasjonens skyld, og for å sette poenget på spissen.
Av og til er det nødvendig for å bli hørt.
Hvis hver innbygger i Norge skulle betale likt, slik er det jo ikke, utgjør Nord-Norge snaut ni prosent av innbyggertallet.
Ni prosent av 21 milliarder er nesten to milliarder kroner i subsidier fra nord til sør.
Staten tok regninga
For ikke å snakke om hva 21 milliarder kroner ville bety for nettkapasiteten og beredskapen på grensa mot Russland.
Det tok bare noen måneders saksbehandling før staten tok regninga for strømprisene i sør.
Det har foreløpig tatt 20 år å fikse forsyningssikkerhet i nord.
Så får det være en trøst at vi fortsatt har råd til å betale både boblebad og aircondition i sør.
