politikk
Kina tester eget satellittnett i Arktis
Kina har testet et nytt, statlig satellittsystem under årets arktiske ekspedisjon. I testen ble forskningsfartøy koblet sammen med en forskningsstasjon i Antarktis. Systemet skal styrke kinesisk polarforskning, havisvarsling og maritim kommunikasjon.
Publisert
Sist oppdatert
Kina har vist at det egenutviklede statlige satellittsystemet Guowang (GW) som betyr statlig nettverk, kan støtte kommunikasjon under en ekspedisjon i Arktis. Dette tilfører en ny kapasitet til et stadig bredere spekter av tjenester innen kinesisk polarforskning, maritim informasjon og støtte til skipsfart. Testen utgjør et tidlig steg i landets planlagte globale satellittnettverk.
Under Kinas 16. arktiske ekspedisjon i sommer muliggjorde satellittkonstellasjonen GW landets første videosamtale mellom tre forskningsfartøy, Xue Long, Jidi og Tan Suo 3, og Qinling-stasjonen i Antarktis. Testen ble gjennomført i slutten av september og offentliggjort i forrige uke. Den skal ha oppnådd en forsinkelse på under ett sekund, med hastigheter for opp- og nedlasting på 30 megabit per sekund.
Senere tester om bord på Jidi bekreftet også systemets muligheter ved å opprette forbindelse til et teststed langs Lhasa-elven i Tibet, samt til Kinas departement for naturressurser. Testen la også til rette for medisinske konsultasjoner på avstand, overføring av havdata og kontinuerlig støtte til plattformer for isvarsling.
Zhang Meng, et medlem av ekspedisjonen, forklarte at Jidi overførte mer enn 100 gigabyte med data gjennom over 40 videosamtaler.
– Testene har bedret situasjonen med ‘informasjonsisolasjon’ som polarekspedisjoner står overfor, og gir konkrete resultater for fullstendig innenlandsk kommunikasjonsstøtte til Kinas polarekspedisjoner og marine utstyr, sa Zhang.
Aktiviteter knyttet til overføring av data og informasjon utgjør de tydeligste risikoene
Kinas egen konstellasjon
GW-systemet er Kinas versjon av Elon Musks Starlink. Megakonstellasjonen er utformet for nær 13 000 satellitter i to kategorier: en som går i bane under 500 kilometer og en på rundt 1 150 kilometer. Hver del vil bestå av rundt 6 000 til 7 000 satellitter.
Ferdigstillelse er planlagt innen 2035, og rundt 1 300 satellitter ventes å være i bane innen utgangen av 2029. Systemet har for tiden rundt 230 satellitter i bane.
Guowang er fortsatt på et tidlig stadium sammenlignet med Starlink, men den nylige arktiske testen representerer en betydelig milepæl som viser at Kina nå har kapasitet til å levere dekning med høy kapasitet over hele Arktis.
Kinas bredere ekspansjon
Kinesiske polarekspedisjoner har tidligere delvis vært avhengige av utenlandske kommersielle tjenester, blant annet det USA-baserte Iridium-systemet og britiske Inmarsat. Med Guowang har Kina som mål å redusere denne avhengigheten og gi egne forskere og fartøysoperatører større kontroll over dataoverføring.
Denne testen er også en del av Kinas bredere utvidelse av arktiske informasjonstjenester. Forskningsekspedisjoner og nettverk for fjernmåling samler inn data om havis, havforhold og miljø. Varslingstjenester omgjør deler av dataene til operasjonell informasjon, og satellittkommunikasjon bidrar til å overføre data til fartøy som befinner seg i avsidesliggende områder.
I august kunngjorde det kinesiske samferdselsdepartementet at de for første gang vil tilby 72-timers prognoser for havis i Arktis via maritime kommunikasjonskanaler. Prognosene dekker Østsibirhavet, Laptevhavet og Karahavet, inkludert sund i disse farvannene.
De arktiske isvarslene oppdateres hver 24. time for tretimers intervaller på et ti-kilometers rutenett. Tjenesten bygger videre på navigasjonsinformasjon som ble lansert i 2024, men som rapporterte om observerte forhold snarere enn varsler. Tjenesten, som dekker 72 timer, vil muliggjøre bedre ruteplanlegging.
Del av større arktisk satsing
En nylig rapport fra RAND Corporation om Kinas økonomiske, vitenskapelige og informasjonsrelaterte aktiviteter i Arktis, nevner spesifikt landets pågående arbeid med å etablere bedre kommunikasjonskanaler.
"Aktiviteter knyttet til overføring av data og informasjon utgjør den tydeligste risikoen siden med hensyn til innhenting av etterretning, militært bruk eller trusler mot kritisk infrastruktur", konkluderer rapporten.
Den understreker imidlertid at «ikke all kinesisk aktivitet i Arktis innebærer samme risikonivå, og at det derfor heller ikke er grunnlag for samme grad av oppfølging og kontroll».
Men «overføring av data og informasjon [...] er brede aktivitetskategorier som i størst grad kan utgjøre militære trusler og etterretningstrusler».
Guowang-testen i seg selv er ikke et bevis på militær anvendelse. Den fastslår heller ikke at Kina har oppnådd kontinuerlig dekning i Arktis, som Starlink. Likevel er dette nok et skritt som understreker Kinas interesse for regionen, og som gir nasjonale kommunikasjonsmuligheter. Disse kan integreres i en økende satsing på forskning og miljøovervåking, samt i voksende maritim aktivitet.
Ny høyhastighetskommunikasjon gjør disse aktivitetene mer sammenkoblede og operasjonelt nyttige.
