næringsliv
Slår alarm om strømkrise i Nord-Norge: – En varslet katastrofe
Statnett stopper nye kraftreservasjoner i Nord‑Norge og kutter forbruksgrensen i Øst‑Finnmark. Det setter utviklingen på vent og skaper akutt press på næringslivet i regionen.
Publisert
Frykten for strømkolaps fikk Statnett til å slå alarm forrige uke. Selskapet varslet midlertidig stopp av reservasjoner for nettkapasitet til nye store industriprosjekter nord for Svartisen i Nordland.
Det betyr at aktører som ikke allerede har reservert kraft, må belage seg på kø i ubestemt tid.
– Dette er noe av det verste Nord‑Norge har opplevd på mange tiår, sier konserndirektør i Nordkraft, Eirik Frantzen, til NRK.
Forventer kraftig økning
Bakgrunnen er en kraftig økning i forventet strømforbruk, særlig fra sjømatnæringen, transport og Forsvaret.
Statnett anslår at forbruket i regionen vil øke med om lag 60 prosent de neste ti årene, noe som kan overstige det dagens kraftsystem klarer å levere.
Uten ny kraftproduksjon må mer strøm fraktes inn, noe som skaper flaskehalser både fra Helgeland og Sverige.
Prosjekter som allerede har fått kapasitet, beholder den. Men rundt 30 industriprosjekter i nord står fortsatt i kø, og selv om kapasitet skulle bli ledig, vil den ikke tildeles andre slik situasjonen er nå.
I Øst‑Finnmark er situasjonen enda mer dramatisk.
Her kutter Statnett grensen for vanlig forbruk fra fem til en megawatt (MW), fordi nettet er fullt utnyttet og ikke tåler mer belastning uten risiko for overbelastning og strømbrudd.
– Det er reservert kapasitet til en økning i forbruket på rundt 30 MW. Denne må vi nå forvente raskt tas i bruk. For å opprettholde forsyningssikkerheten til eksisterende og nye kunder, og ha muligheten for å utføre nødvendig vedlikehold setter vi nå ned grensen for vanlig forbruk, sier direktør for regionale planer Anne Sofie Ravndal Risnes i Statnett i en pressemelding.
Det får konsekvenser for det lokale næringslivet i Sør-Varanger.
Vi frarøves mulighet til å gjøre det som er forventet fra et miljøperspektiv.
Miljøavtrykket
En av aktørene som merker konsekvensene er gruveselskapet Sydvaranger i Kirkenes, som har ambisjoner om å elektrifisere hele produksjonen. Mangelen på strøm har imidlertid vært kjent for bedriften i lang tid.
– Dette er ikke noe nytt for oss. Vi fikk den samme beskjeden i 2022, om at det ikke finnes mer strøm, sier driftssjef i Sydvaranger, Thomas Bækø til High North News.
Sydvaranger har nok kraft til å starte produksjonen, men mangler kraften som trengs for å elektrifisere driften. Dermed må maskinparken fortsatt gå på fossilt drivstoff.
– Vi kan drifte akkurat samme volum av malm uten strøm, forskjellen er miljøavtrykket. Vi frarøves mulighet til å gjøre det som er forventet fra et miljøperspektiv.
Han beskriver situasjonen slik:
– Vi går med ræva mot framtida. Vi må kjøpe gruveutstyr i milliardklassen som ikke er elektriske, og det låser oss i mange år framover. Det er ikke realistisk å bytte ut utstyret før levetiden er brukt opp, forklarer han.
– Varslet katastrofe
Forrige uke møttes lokalt næringsliv og offentlige aktører for å diskutere kraftsituasjonen. Der fikk Sydvaranger en oppdatert tidslinje for når ny kapasitet kan være på plass.
– Vi trodde lenge at dette handlet om 420 kV‑linja, og at vi kunne få mer kraft tidligst i 2032. Nå er det klart at vi må forholde oss til 2040. Det er åtte års forsinkelse fra det som først ble kommunisert.
Bækø understreker at gruvedriften vil holdes i gang, og forventer oppstart i begynnelsen av 2027. Men han mener konsekvensene for resten av regionen er langt mer alvorlige.
– Situasjonen er krise for nye prosjekter og bedrifter som er interessert i å etablere seg i Kirkenes. En megawatt er ikke nok til å varme opp og betjene et moderne fasilitet. Situasjonen låser hele Øst-Finnmark. Det er sjakk matt.
Han reagerer kraftig på at situasjonen omtales som en "oppstått kraftkrise".
– Bedrifter og privatpersoner har gjort det de har fått beskjed om i tre tiår, ved å elektrifisere samfunnet. Dette er en varslet katastrofe, så de argumentene kjøper jeg ikke.
