Sterkere arktisk forskningssamarbeid med Norden vil ikke svekke båndene til USA

Raske klimaendringer og økende geopolitiske spenninger i nordområdene gjør arktisk forskningssamarbeid viktigere enn tidligere, mener Canadas ambassadør til Norge, Amy Baker.

– Det har alltid vært viktig å samarbeide med andre arktiske stater om forskning og forståelsen av vårt Arktis. Det er enda viktigere nå, ettersom situasjonen endrer seg så dramatisk, sier Baker til High North News.

Tidligere i år kom Canada og Norge med en felles uttalelse om å styrke det bilaterale vitenskaps- og forskningssamarbeidet i Arktis. For Canadas, gjenspeiler avtalen en bredere utvikling der de nordiske landene spiller en stadig viktigere rolle i landets arktiske forskningsagenda.

– Samarbeidet med Norden og Norge er helt avgjørende for hvordan vi går frem innen forskning, slår hun fast.

Et avgjørende samarbeid

Samtidig understreker Baker at et styrket samarbeid med Norden ikke vil gå på bekostning av forskningsrelasjonen til USA.

– Jeg mener at to ting kan skje samtidig. USA er en veldig viktig forskningspartner for oss på mange måter, spesielt når det gjelder Arktis.

Ambassadøren viser til Norforsk-utlysningen om bærekraftig utvikling i Arktis, der både USA, Canada og de nordiske landene deltok.

– Resultatene av dette begynner å komme ut nå og de er svært nyttige. Det finnes altså måter og arenaer der vi alle samarbeider, sier hun.

Konsekvenser for lokalsamfunn

Baker besøkte Bodø i forbindelse med Arctic Six-samlingen denne uka, som Nord universitet er vertskap for på vegne av alliansen, i samarbeid med Canadas ambassade i Norge.

Arrangementet samler representanter fra 17 kanadiske universiteter og universitetene i Arctic Six-alliansen. Målet er å utvikle langsiktig samarbeid innen arktisk forskning, innovasjon og utdanning.

– Ved å samle forskere og institusjoner fra Canada, nordlige deler av, Sverige og Finland, håper vi på å identifisere eventuelle kunnskapshull, slik at vi kan systematisere samarbeidet for å tette disse hullene fremover.

Hun pekte særlig på to områder: teknologiske endringer og kunstig intelligens i avsidesliggende Arktiske samfunn, samt energiutfordringene disse regionene står overfor.

– Hvilken innvirkning har dette på våre avsidesliggende samfunn i Arktis? Og hvordan kan vi samarbeide for å sikre at teknologi blir en løsning på noen av utfordringene disse lokalsamfunnene står overfor? spør Baker.

På energiområdet viste hun til en nylig inngått avtale mellom Polar Knowledge Canada og Nordic Energy Research. Avtalen etablerer et rammeverk for utvikling av en felles kunskapsbase for bærekraftige energiløsninger i disse områdene.

Urfolks stemmer sentralt

Utfordringen, ifølge Baker, dreier seg om hvordan man omsetter forskningssamarbeidet til praksis.

– Samarbeidet eksisterer på institusjonelt nivå, og det gjøres også en innsats for å engasjere seg i spesifikke lokalsamfunn. Spørsmålet nå er hvordan vi kan sikre at partnerskapet vårt får en konkret og positiv innvirkning på motstandsdyktigheten til lokalsamfunn og miljø i Arktis og nordområdene.

Ambassadøren er imidlertid tydelig på at samarbeidet ikke kan utvikles uten å involvere urfolk og innbyggerne i nord.

– Det er viktig å anerkjenne at alle landene våre har urfolk og andre innbyggere som bor i disse lokalsamfunnene, og at de må stå i sentrum for alt arbeid vi utfører. Sammen kan vi finne nye måter å gjøre dette på, og sikre at urfolks stemmer ligger til grunn for all aktivitet vi fortsetter å gjennomføre, avslutter hun.