Enighet om norsk-russisk fiskeriavtale for 2027

Fredag denne uken ble Norge og Russland enige om fiskeriavtalen for 2027. 

Forhandlingene startet mandag 19. oktober og fant i år sted i Istanbul i Tyrkia.

Dette er første gang siden 2019 at partene møttes fysisk. Forhandlingene har siden den gang blitt gjennomført digitalt.

– Svært gledelig

Etter flere år med nedgang i torskekvota, innebærer årets avtale en oppgang i kvota neste år, noe som har vært etterlengtet av mange i fiskerinæringa. 

Mer spesifikt er totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2027 fastsatt til 325 000 tonn, noe som innebærer en oppgang på 14 prosent sammenlignet med årets kvote. 

Torskekvoten for 2026 var for øvrig den laveste siden 1991.

– For første gang på seks år ser vi en kvoteoppgang for torsken i Barentshavet. Det er svært gledelig, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. 

Nærings- og fiskeridepartementet skriver at torskekvota for 2027 er satt på et nivå som bidrar til en fortsatt gjenoppbygging av bestanden. Etter flere år med nedgang begynner altså pilene nå forsiktig å peke oppover.

Det kommer også fram at hysekvoten innebærer en solid oppgang på 18 prosent fra årets nivå.

Utfordrende forhandlinger

– Årets forhandlinger har vært utfordrende, og listeføringen av de to russiske rederiene har også i år satt sitt preg på forhandlingene. På tross av dette, er jeg glad for at vi er kommet frem til en enighet som skal sikre bærekraftig forvaltning av de viktige fiskeressursene i nord, legger Næss til. 

Som fiskeri- og havministeren indikerer, kom avtalen i fjor på plass med et krevende bakteppe og partene landet til slutt avtalen like før jul. 

Som HNN omtalte, sluttet Norge i juli 2026 seg til EUs sanksjoner og listeførte to russiske fiskeriselskaper, noe som senere satte sitt preg på fjorårets forhandlinger. Listeføringen innebærer at fartøy fra de to selskapene mister adgang til norske havner og territorialfarvann, samt at de ikke får fornyet lisens til å fiske i norsk økonomisk sone.

– Det viktigste er at Russland faktisk har gått med på en kvoteavtale med Norge selv om Norge ikke har gått tilbake på sin beslutning om å listeføre fartøy fra de to russiske rederiene, sa seniorforsker Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens institutt til HNN i et tidligere intervju da fjorårets avtale kom på plass. 

– Det er litt oppsiktsvekkende i lys av at Russland tidligere i høst [2026, journ.anm.] truet med å treffe ensidige forvaltningstiltak i Barentshavet dersom Norge ikke trakk listeføringen tilbake, la han til.

Han mente dette viser hvor viktig fiskeriavtalen med Norge er for Russland fordi den gir russiske fartøy tilgang til de vestlige deler av Barentshavet, hvor fisken er størst og lettest tilgjengelig.

Enighet om forskningsprogram

I forbindelse med avtalen for 2027 opplyser departementet videre at kvoterådene for 2027 for de bestandene som Norge forvalter sammen med Russland også i år utarbeidet i en bilateral arbeidsgruppe mellom Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO.

Arbeidsgruppen har fulgt internasjonalt anerkjent metodikk og rammeverk for bestandsvurdering og rådgivning.

"Vi er enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2027 og videreføring av felles tekniske reguleringstiltak for utøvelsen av fisket. Det ble også enighet om å videreføre forvaltningsreglene for torsk og hyse for 5 nye år," står det i pressemeldingen. 

– Fiskeressursene i Barentshavet er avgjørende for arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. I 50 år har det norsk-russiske fiskerisamarbeidet sikret en bærekraftig og forutsigbar forvaltning. Denne fiskeriavtalen betyr enormt mye for kystsamfunnene, fiskerne og Norge, avslutter fiskeri- og havministeren.