Skal lage næringslivets nordområdestrategi

Stein Gunnar Hansen, sjef for internasjonale og arktiske relasjoner i Fornybar Norge, står i spissen for NHO sin egen nordområdestrategi for næringslivet. 

Strategien er et prosjekt som er forankret sentralt i NHO og skal sette søkelys på hva som kan bidra til å skape mer vekst i nordområdene.

– Vi trenger å sette inn større krefter i arbeidet vi gjør i nord for å legge rammevilkårene til rette for næringslivet. Målet er å få bredden av norsk næringsliv til å i større grad se nordover for sine investeringer og aktiviteter, sier Hansen til High North News.

– Dette er verken en distriktsstrategi eller strategi utelukkende for næringslivet i Nord-Norge, men en nasjonal strategi for hele landet, presiserer han. 

– Skal være tydelig

HNN møter Hansen i Bodø for en prat om den kommende strategien, som skal være klar på nyåret. Prosjektlederen har den siste tiden vært i Mo i Rana og Vesterålen for innspill fra næringslivet. 

– Vi har valgt oss termen 'nordområdestrategi' med vilje, noe som bygger på myndighetenes 20 år gamle lovnader om at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. 

– Prosjektet har blitt veldig godt mottatt i næringslivet og jeg opplever at det er en prioritet fra ledelseshold å møte oss. Samtidig er det en forventning om at vi ikke skal komme med noe vagt, men at strategien skal være tydelig på vegne av næringslivet. Vi må benytte anledningen til å være klar på hvor skoen trykker, sier han. 

Identifisere barrierer 

Hansen utdyper at strategien vil se på hvordan ståa er i nord på tverrsektorielle områder som infrastruktur, kraft, kapital og folk. 

– Hva må gjøres på disse områdene? Hva utgjør barrierene for vekst i næringslivet? Her kommer vi også til å foreslå grep, sier han. 

– Videre blir det sektorkapitler om reiseliv, sjømat, energi, teknologi og industri. Her skal vi gjøre opp status for næringslivet innenfor hvert område.

I dette arbeidet skal det først undersøkes om næringslivet ser positivt på å øke sin aktivitet og investere i nordområdene. Uavhengig om man stiller seg positiv eller ikke, vil prosjektet videre identifisere barrierer for vekst og foreslå tiltak for å fjerne, eller senke, disse barrierene. 

– Næringslivet trenger ikke krykker, men at forholdene ligger til rette, understreker Hansen.

En viktig rolle

Den nye strategien til NHO aktualiseres av flere endrede forhold i nord. Dette handler blant annet om den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene, samt et fornyet fokus på forsyningssikkerhet, beredskap, konkuransekraft og klima. 

– Vi er i en situasjon der Europa og Norge skal øke sin konkurransekraft. En del av svarene på dette ligger i nord. Det handler blant annet om energi, mineraler og mat. I tillegg har vi en klima- og naturkrise. Her ligger også noen av svarene i nord, utdyper prosjektlederen.

Han er også tydelig på sammenhengen mellom næringsliv og beredskap. 

– Næringslivets rolle i nordområdene er ikke å bli en ny sektormyndighet, eller en beredskapsenhet i forsvaret av Norge. Vi skal først og fremst bidra til lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser over hele landet. I dette ligger det suverenitetshevdelse og beredskap. Det er det ingen tvil om, sier han. 

– Næringslivet mener at nordområdene er av nasjonal strategisk viktighet. Vi er enige om at næringslivet spiller en nøkkelrolle. Skal man skape levende robuste lokalsamfunn, som skal bidra til suverenitetshevdelse og beredskap, kan ikke det gjøres utelukkende gjennom offentlige arbeidsplasser. Det må være en miks, legger han til. 

I dette bildet trekker Hansen også fram mulighetene som åpner seg med den pågående oppbyggingen av Forsvaret i nord. 

– I alt dette må vi peke på hva som bremser disse mulighetene i dag og identifisere tiltak som skal fjerne barrierene for økt næringsaktivitet i nord.

– Vi må ha et uttalt mål om å øke aktiviteten og øke befolkningen i nord. Vi kan ikke si oss fornøyd med de tiltakene som bremser nedgangen, vi er nødt til å snu det, oppsummerer han. 

Muligheter på tvers av landegrensene

Hvilke punkter tror du blir spesielt viktig i det videre arbeidet? 

– Det er ingen tvil om at tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en gjenganger i de tilbakemeldingene vi får. Dette må vi adressere, og kanskje til og med være noe radikal i forslagene våre. 

– I tillegg er arealkonflikter noe det stadig rapporteres om. Dette gjelder også kraftspørsmålet. Kraft ligger til grunn for en del næringsutvikling og i forlengelsen befolkningsutvikling, og det gjelder å finne så raske løsninger på dette som mulig.

Avslutningsvis trekker Hansen fram at det også vil bli aktuelt å se på næringsmulighetene som finnes i et øst-vest-perspektiv. 

– Det eksisterer relativt få store næringssamarbeid og prosjekter på tvers av landegrensene i nord, selv om det finnes en rekke initiativer mellom Norge, Sverige og Finland på myndighetshold, og det som ligger i porteføljen til organisasjoner som Arktisk råd og Arctic Economic Council. 

– I lys av sikkerhetsarkitekturen som nå er i ferd med å bygges opp på Nordkalotten må vi se på hvilke behov og hva som åpner seg av muligheter rundt sivilt, næringsrettet samarbeid, understreker han.