Strømkrise: Hvordan i all verden kunne det gå så galt?

Jeg underkjenner ikke verken fiskens eller potetens betydning for utviklingen i Norge. Men det var tilgang på, og evnen til å utnytte naturens fortrinn, som førte til industrialisering og urbanisering. 

Internasjonal kompetanse 

Store vannmagasiner fant sine utløp langs bratte fjellsider og gjennom trange daler. På slutten av 1800-tallet stod det første kraftverket ferdig. Kildene strides om hvorvidt dette skjedde i Hamn på Senja eller på Notodden. Det var uansett starten på elektrifisering av industrien, henholdsvis Senjen Nikkelverk og Tinfos. 

I rask rekkefølge fulgte en rekke kraftverk, og etter hvert også et større distribusjonsnett. En kilde ikke bare til industri, men også til en ganske unik internasjonal kompetanse i elektrifisering av en nasjon. 

Resten av Europa fyrte med kulldrevne kraftverk, mens vi brukte rent kildevann til industriproduksjon. Et fortrinn som gjennom historien har fått større og større betydning, for ikke å si gitt oss et internasjonslat konkurransefortrinn. 

Den teknologiske kompetansen vi bygde gjennom disse årene innenfor produksjon og distribusjon tok vi med oss videre inn i oljealderen, som i sin tur gjorde oss til klisjeen verdens rikeste land. 

Full kontroll 

Ikke bare hadde vi kompetansen, vi kunne også tilby industrien, og husholdningene, strøm til priser som gjorde oss attraktive også internasjonalt.  

Gjennom statlig eierskap hadde vi tillegg full politisk kontroll over energiproduksjonen. 

Særlig. 

For det er nå det går så uforståelig galt. 

For ei uke siden la henholdsvis NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, og Statnett fram hver sin rapport om framtidas energimarked i Norge. 

Arne O. Holm mener:

Det er ganske absurd at vi i nord skal ta strømregninga for de i sør

NVE er, og jeg siterer fra hjemmesida, «er underlagt Energidepartementet og har ansvar for å forvalte vass- energiressursene til landet». 

Statnett, også de eid av Energidepartementet, har ansvar for «å skape balanse mellom produksjon og forbruk av strøm» i tillegg til å eie å bygge ut distribusjonsnettet. 

Rapportene er hver for seg og samlet et alvorlig varsku om en kritisk strømforsyning det neste tiåret. Ikke bare vil strømprisen øke. Mer alvorlig er at den såkalte kraftbalansen er under press. 

Fra overskudd til underskudd 

Strømforbruket øker mer enn produksjonen, og i løpet av snaue ti år kan vi gå fra et overskudd til et underskudd på strøm. Forklaringen handler både om mangel på ny produksjon, men også manglende utbygging av nettverk. 

Særlig alvorlig er situasjonen nord i landet. 

Da sjefen i NVE, Kjetil Lund, presenterte analysen, la han lite imellom når han skulle forklare hvordan energiprodusenten Norge var på vei. 

– Hvis dagens sterke vekst av datasentre fortsetter, kan Norge stå overfor den raskeste veksten i kraftforbruk i moderne tid. Med en slik økning i forbruk uten mer kraftproduksjon, vil Norge om noen år ha et kraftunderskudd også i normalår 

For Statnett handlet det først og fremst om manglende nettkapasitet, også dersom selve kraftproduksjonen skulle øke, noe de færreste tror. Å bygg nett tar i tillegg mange, mange år. 

For å holde oss i nord, viser en rekke analyser at datasentre og elektrifisering av Melkøya vil kunne føre til en firedobling av strømprisene fram mot 2030. 

For landet som helhet handler det i tillegg om en bilpark som på kort tid er elektrifisert, og statlig subsidiering av strømprisen der den er dyrest, noe som ikke demper på forbruket. 

Les mer:

Regjeringen varsler storgrep mot kraftkrisen i Nord-Norge

Enorme inntekter 

Da elektrifiseringen av Norge startet, var synet på energi et spørsmål om arbeidsplasser og økonomisk vekst. 

I dag er strøm en handelsvare på linje med alle andre råvarer, og siden norske kraftverk stort sett er eid av stat, fylke og kommune, gir høye strømpriser enorme inntekter, inntekter som kommer oss alle til gode. 

Det er i denne overgangen det på veldig kort tid har gått galt. I dag er internasjonalt eide datasentre blant de meste betalingsdyktige forbruker av strøm.  Og så lenge det ikke finnes noen politisk bestet køorden for tildeling av strøm, stiller datasentre for å lagre TIKTOK-filmer likt med sentre som skal lagre samfunnskritisk informasjon. 

Og fordi vi bor der vi bor, er vi som forbrukere prisgitt prisen som fastsettes i markedet. Hvis ikke fryser vi i hjel. 

Finner ikke nødbremsen 

Vertskommunene som argumenterer med arbeidsplasser har i mange tilfeller vist seg i seg å være datasentrene, uansett type, beste venn. Selv om de knapt skaper arbeidsplasser, og selv om det like knapt finnes ledig arbeidskraft. 

Vi hadde full statlig kontroll over energimarkedet.  

Og v i hadde full oversikt over prognosene for forbruk og manglende nettkapasitet. 

Likevel står vi nå i en situasjon hvor et politisk flertall kappspringer vekk fra ansvaret på jakt etter ei nødbremse ingen så langt har funnet.