Nato om Grønland-krisen: Aldri nær militær konfrontasjon

På kort tid har Arktis gått fra å være «en hvit flekk på kartet», som en grønlandsk politiker uttrykte det, til å bli en geopolitisk omstridt region som tiltrekker seg økende oppmerksomhet fra USA, Russland, Kina og Europa. Aktører som alle har ulike interesser og prioriteringer.

Den europeiske union lanserte nettopp sin nye arktiske strategi, et rammeverk for politisk samarbeid som setter sikkerhet, klimaendringer, økonomisk velstand og lokalsamfunn i sentrum, og som gir EU mulighet til å spille en mer fremtredende rolle i utformingen av Arktis' fremtid.

De raske endringene i regionen, mot et varmere klima og sentrum for stormaktenes oppmerksomhet, er del av et større skifte i det globale strategiske landskapet.

Rask tilpasning

Og etter hvert som samarbeidsklimaet har endret seg, og uttrykket «Lav spenning i det høye nord» ble mindre relevant, måtte Nato, som var relativt ny i Arktis, følge etter og tilpasse seg raskt.

Som admiral Giuseppe Cavo Dragone, leder av Natos militærkomite sier det:

– Troverdig avskrekking i Arktis avhenger av vår evne til å forstå situasjonen og samtidig være forberedt på å handle sammen. Endringer i Arktis kan skape utfordringer, og vi må tilpasse oss raskt og se på utfordringene som muligheter.

Ny geopolitikk

Som en av hovedtalerne under årets Arctic Circle Assembly i Reykjavik på Island deltok Dragone i flere diskusjoner om den nye geopolitiske situasjonen i Arktis.

Til tross for at den italienske offiseren alltid har et smil på lur bak snurrebarten, virket svært bevisst situasjonens alvor, og ga innsikt i alliansens dreining mot nord og den nylige USA-Grønland-krisen. Ifølge admiralen ligger alliansens fremtid i evnen til å tilpasse seg.

– Strategisk kontroll tilhører ikke dem med den beste planen eller de største ressursene, men dem som er i stand til å tilpasse seg raskt.

Admiralen kaller det «antiskjørhetens logikk».

Ikke alene

– Det er ikke nok å bare tåle sjokk. Vi må bruke kriser til å bli sterkere. Gjennom hele sin historie har Nato vist at organisasjonen kan omdanne kriser til muligheter for læring og vekst, sier han.

Han forteller hvordan han personlig var vitne til at Grønlands-krisen ble et konkret eksempel på denne teorien.

– Spenningen som oppsto de siste månedene har, fra Natos perspektiv, blitt satt inn i en bredere ramme: sikkerhet i Arktis og nordområdene.

En oppgave som ikke kan håndteres alene. Derav nyvinningen Arctic Sentry.

Arctic Sentry

– I år har Arktis blitt enda tydeligere integrert i alliansens bredere sikkerhetsbilde. Natos ansvar er, enkelt sagt, å avskrekke og om nødvendig forsvare alliert territorium. I Arktis, et miljø som både er komplekst og utfordrende, er vi avhengige av samordning, forklarer Dragone, og fortsetter:

– Situasjonsforståelse er utgangspunktet. Vi trenger en felles forståelse av hva som skjer på de maritime, luft-, land-, cyber- og romdomenene, og vi må dele dette raskt innenfor alliansen.

Les mer:

Fra Norfolk i USA følger Nato trusselbildet i nord tett

Dette er formålet med Arctic Sentry, en overordnet, flerdomene militær aktivitet lansert av Nato i februar 2026, for å styrke sikkerheten og tilstedeværelsen i Arktis og nordområdene. Målet er å samle Natos og de alliertes aktiviteter under én operativ tilnærming, ledet av Joint Force Command Norfolk i Virginia, USA.

– Men situasjonsforståelse må føre til handling.

Med «handling» mener admiralen samordning av nasjonale kapasiteter, beredskap, kommando, kontroll og samhandlingsevne i en helhetlig, alliert ramme. Når det gjaldt Grønland-konflikten, var admiralen også klar over at tiden var knapp.

USA-Grønland-krisen

– Tiden det tar å utvikle troverdige kapasiteter har blitt en operasjonell dimensjon ved avskrekking. Vår oppgave i Nato er å samordne nasjonal ekspertise og disse kapasitetene i en kollektiv styrke. Det er her våre allierte i Arktis bidrar med avgjørende erfaring knyttet til miljøet, de enorme avstandene og de operasjonelle utfordringene, forklarer han.

Mens Nato jobbet med å få sine arktiske brikker på plass, innledet USA, Danmark og Grønland forhandlinger som i september resulterte i en fornyet forsvarsavtale som ennå ikke er offisielt godkjent av Grønland og Danmark.

Avtalen understreker betydningen av samarbeid i Arktis og Nord-Atlanteren, samtidig som den styrker rammene for å håndtere sikkerhetsspørsmål i fellesskap, med Nato i en sentral rolle. Den ble ansett som en seier for Grønland.

Aldri i nærheten

Måneden før Arctic Sentry ble lansert, i januar, så verden på i vantro på mens Nato-allierte sendte soldater til Grønland for å sørge for at en potensiell invasjon ville bli politisk kostbar, og som avskrekking mot en potensiell amerikansk invasjon av Grønland. Operasjonen fikk navnet «Operation Arctic Endurance».

Den grønlandske politikeren Aaja Chemnitz sier hun var glad for å se Nato-soldater i gatene, og at befolkningen oppriktig fryktet krig.

– Admiral, hvor nær var dere en faktisk konfrontasjon da dette skjedde?

– Helt ærlig, ikke engang i nærheten, forsikrer Dragone med et stødig blikk, etter å ha spøkt med at han gjerne vil "benytte seg av retten til å tie".

Bak lukkede dører

Deretter deler han åpent fra alliansens indre krets, eller «det runde bordet», om du vil. Som en moderne versjon av kong Arthurs riddere.

– Når noe "fargerikt", oppsiktsvekkende eller dramatisk oppstår, samles militærkomiteen. Alle forsvarssjefene samles rundt et rundt bord. Vi lukker døren og diskuterer saken. I dette tilfellet var det aldri snakk om noen form for konfrontasjon, utover uttalelser, som hører hjemme i den politiske sfæren.

Dragone minner også om at alliansens rolle bare er en del av det større bildet. Sikkerhet må gå hånd i hånd med respekt for det grønlandske samfunnet og dets levemåte, inkludert tradisjonene og aktivitetene som er sentrale for lokalsamfunnene.

– Vi må aldri glemme at Arktis først og fremst er hjem for samfunn som har levd her i generasjoner. Deres erfaringer må stå sentralt i hvordan vi tenker om Arktis' framtid. For Nato er vårt ansvar fortsatt rettet mot avskrekking og forsvar, men vårt bidrag bør også bidra til å skape et trygt miljø der arktiske samfunn kan blomstre og samarbeidet kan fortsette. Dette er muligheten som ligger foran oss, sier han.

– Vi har fortsatt tid til å forme regionens framtid.