Grønlands regjeringssjef: – Likestilling i det nordiske samarbeidet handler om politisk vilje

I mars nedsatte de nordiske regjeringene en kommisjon for å revidere Helsingforsavtalen, det nordiske samarbeidets ‘grunnlov’. 

Konkret fikk kommisjonen i oppgave å utarbeide forslag til en ny avtaletekst slik at Grønland, Færøyene og Åland får likestilt deltakelse i Nordisk råd og Nordisk ministerråd.

Kommisjonen skulle legge fram sitt forslag tidsnok for at det kunne behandles under Nordisk råds sesjon i Helsinki denne uka, men kom ikke i mål.

Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen (D) er frustrert over at oppdateringen av Helsingforsavtalen trekker ut i tid. Nordisk råds medlemmer anbefalte fornyelse av avtalen tilbake i 2024.

– Det er ikke noe forfatningsrettslig som hindrer Grønlands deltakelse i Nordisk råd og Nordisk ministerråd som avtalepart. Likestilling i det nordiske samarbeidet handler derfor om politisk vilje fra alle land i dette rommet, sier han på talerstolen i Helsinki.

– Da kommisjonen tilsynelatende ikke kan komme fram til en løsning, må den erstattes av en mer politisk prosess. Hvis det ikke er villighet til å videreføre arbeidet i retning full likestilling, kan jeg ikke garantere at det er politisk støtte i Grønland for at vi skal bli værende i Nordisk ministerråd, framholder Nielsen.

Vil ha et klart svar

En løsning må komme før året er omme, understreker Nielsen. Færøyenes lagmann Beinir Johannesen (Fólkaflokkurin) etterspør også fortgang.

– Vi støtter at kommisjonen fullfører arbeidet sitt og legger fram sin endelige rapport, men prosessen må avsluttes, helst i år, sier Johannesen og fortsetter:

– På et tidspunkt er analysene skrevet, argumentene kjente, det juridiske spørsmålet er belyst, og så står vi politikere igjen med den delen av arbeidet som vi ikke kan delegere til jurister, embetspersoner eller kommisjoner.

– Så la meg stille spørsmålet så tydelig som jeg kan: Ønsker dere å endre Helsingforsavtalen slik at Færøyene kan delta som et likestilt land i det nordiske samarbeidet? Vi kan håndtere et ja; vi kan også håndtere et nei. Det som blir stadig vanskeligere å håndtere, er ikke å få et klart svar.

– Spørsmålet er politisk, men også juridisk

En av grunnene til at prosessen med å oppdatere Helsingforsavtalen har drøyd i tid, er at Ålands rolle er juridisk mer komplisert å utrede enn Færøyene og Grønlands – og at arbeidet med reform av Ålands selvstyrelov har gått i stå.

– Finland forstår bekymringene til Grønland og Færøyene i denne verdenssituasjonen og deres håp og mål. Vi ønsker å finne en løsning som styrker deres posisjon og er rettferdig overfor Åland. Vi vil fortsette å jobbe målrettet og finne en endelig løsning så raskt som mulig, sier den finske statsministeren Petteri Orpo (Samlingspartiet).

– Spørsmålet er selvfølgelig politisk, men det er også juridisk. Det finnes politisk vilje. Juridiske utfordringer er først og fremst knyttet til den finske grunnloven og Ålands gamle status, og kommisjonens oppgave er å finne løsninger på disse utfordringene. Det kan sies høyt: er det vilje, er det også vei, understreker Orpo.   

Løsningsorienterte

Island har lenge vært svært positiv til å innfri Grønland og Færøyenes ønske om å opptre som selvstendige land i det formelle nordiske samarbeidet.

På talerstolen i Helsinki uttrykker den islandske statsministeren Kristrún Frostadóttir (Samfylkingin) forståelse for grønlandsk og færøysk frustrasjon:

– Jeg forstår fullt ut at det er misnøye med at dette har tatt så lang tid. Grønland, Færøyene og Åland er på forskjellige steder i sine forhold til Danmark og Finland. Jeg tror vi kan finne en løsning der vi møter grønlendernes og færøyingenes behov, men samtidig respekterer situasjonen Åland og Finland befinner seg i. Island vil presse på for dette, og jeg har stor tro på at vi kan få denne saken unnagjort om få måneder.

Norge er også innstilt på å finne en løsning, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Vi har en kommisjon som gjør et arbeid. Jeg lytter til mine venner fra Færøyene og Grønland, som jeg ser på som en integrert del av Norden. Jeg anerkjenner Islands statsminister sitt poeng om at det er et vanskelig tema, med noen spørsmål knyttet Åland, konstitusjon og Finland. Da må vi finne en løsning på det grunnlaget, framholder han. 

I 2027 overtar Norge lederskapet i Nordisk ministerråd med programmet ‘Samhold i en urolig verden’.