meninger
Arne O. Holm mener:
En hilsen fra et ødelagt shit house
Kommentar: Fra sine respektive elfenbenstårn feller de sine dommer over omgivelsene. – Shit house, er Donald Trumps beskrivelse av Norge. – Et ødelagt land, kontrer investoren Øystein Stray Spetalen om sitt tidligere hjemland.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Alle meninger er forfatterens egne.
Og lover samtidig, til alminnelig jubel, å aldri flytte tilbake til Norge etter at han tok med seg formuen og flyttet til Sveits for et års tid siden.
Skjønt, ikke gled dere for tidlig. Noen år før han skatteflyktet anså han en slik skattetilpasning som helt uaktuell.
– Jeg skal ikke sitte på et jorde …. for å spare noen penger i formuesskatt, sa han til Dagens Næringsliv i 2021.
Helt på jordet
Vel. Nå sitter han, helt på jordet, men det er uansett ikke mitt poeng. For meg kan han sitte hvor som helst så lenge han snakker om ting han har greie på. Det gjør han ikke, og det er mer alvorlig enn en forsiktig raljering over hans påstand om at Norge er ødelagt.
For hvordan ser egentlig et ødelagt shit house ut?
Sterkt økonomisk og politisk støtte til Ukraina.
Jo, det ligger blant annet aller øverst på statistikker som måler ytringsfrihet, pressefrihet og demokrati.
Det scorer høyt på velferd, utdannelse og arbeidsledighet.
Korrupsjon finnes, men er ikke utbredt. Valgordningen sikrer et bredt sammensatt parlament uten ekstrem grad av ødeleggende polarisering.
Også i et ødelagt land er de rikeste rikest, men helsevesenet er rigget for å ta vare på alle, ikke bare de med formue.
Samfunn i harmoni
Og ikke minst, det ødelagte utedoet er opptatt av internasjonal solidaritet og en sterk og vedvarende økonomisk og politisk støtte til Ukrainas forsvarskamp mot Russland.
Det fleste av disse verdiene misliker Stray Spetalen og Trump så intenst, det kan ikke tolkes annerledes, enn at de de graver innerst i språkets mørkeste kroker for å finne beskrivelser som favner summen av aversjon de føler overfor velfungerende samfunn i noenlunde harmoni.
Mens Trump og Stray Spetalen boltret seg i språklige nyanser (sic), tok Frankrike til gatene. 95 prosent av opprøret i Frankrike er et svar på en stat frakoblet folkes hverdag. Det finnes banditter som utnytter situasjonen, men det er og blir en videreføring av den franske revolusjon. Et resultat av at avstanden mellom makt og avmakt har blitt for stor.
Et nødvendig opprør. Et opprør nedenfra og opp.
Motsatt av Stray Spetalen og Trumps forsøk på å starte revolusjonen innerst i ballsalen i håp om at den etter hvert skal flytte seg derfra og inn i skolevesenet, helsevesenet og industrien.
Bite på historien
Fra toppen av samfunnspyramiden tenner de fakler og kaster dem til mennesker som knapt har råd til en ferietur til Gran Canaria, enn si flytte til Sveits. Håpet er at noen skal gripe faklene i lufta og bite på historien om et ødelagte land.
Starter revolusjonen innerst i ballsalen.
Trump lykkes langt på vei. Ikke minst da han styrte mobben mot Kongressen i januar 2021, for så i ettertid benåde de som forsøkte å knuse restene av det amerikanske demokratiet.
Trumps kunnskap om Norge begrenser seg til at en komite (ikke den norske stat, slik Trump insisterer på) som deler ut en fredspris han aldri kommer til å få. En manglende fredspris er det eneste kriteriet når shit house-priser deles ut.
Det er overordnet alle andre kjennetegn på landet.
Øystein Stray Spetalens målestokk er først og fremst formuesskatt. Å diskutere skattenivået er fornuftig, men et land ødelegges ikke av noen promille i formuesskatt.
Beredskapsuke
Akkurat nå er vi inne i ei såkalt beredskapsuke. Vi fyller vanntanker og bygger spiskamre.
Det er viktig, noe ikke minst nordmenns nye skatteparadis Sveits har skjønt.
Men beredskap handler i like høy grad om verdier.
Svekker vi demokratiet, ytringsfrihet og pressefrihet svekkes ikke bare vår beredskap.
Vi svekker først og fremst det beredskapen er ment å beskytte.
Å tro på historien om et ødelagt land er et skritt i den retning.
Et skritt vi skal vokte oss vel for å gå.
