politikk

Regjeringen varsler storgrep mot kraftkrisen i Nord-Norge

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) talte til et internasjonalt publikum under Arctic Frontiers 2026 i Tromsø.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under Arctic Frontiers 2026 i Tromsø.

Regjeringen vil halvere tidsbruken på utbygging av kraft og nett. Grepene skal løse den akutte nettproppen som bremser industriutviklingen i Nord-Norge.

Publisert Sist oppdatert

Fredag ettermiddag la regjeringen fram en rekke tiltak for å få fortgang på utbyggingen av kraft og strømnett over hele landet. Flere av grepene er særlig rettet mot utfordringene i Nord-Norge.

Etterspørselen etter kraft og strømnett har økt kraftig de siste årene, men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt. Nå vil regjeringen halvere tiden det tar å bygge ut det nasjonale og regionale strømnettet.

- Nå legger Arbeiderparti-regjeringen frem de mest omfattende tiltakene for å sikre raskere utbygging av kraft og nett på mange år, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

- Må få opp farten

Regjeringen vil ha færre utredningskrav, fjerne statforvalterens innsigelsesrett og sette en frist på to år for saksbehandlinger.

- Vi må få opp farten. Derfor tar vi nå et krafttak for å forenkle regelverk og kutte byråkrati. Raskere utbygging av mer fornybar kraft og strømnett er helt avgjørende for å kutte utslipp, og for å etablere nye og trygge eksisterende arbeidsplasser og industribedrifter i Norge, sier statsministeren.

Fylkesleder for Nordland Arbeiderparti, Mona Nilsen, uttalte til Avisa Nordland at de er svært fornøyde med tiltakene som regjeringen nå går inn for.

- I Nordland Arbeiderparti har vi de siste årene diskutert kraft og nett gjentatte ganger de siste årene, helt siden energiminister Terje Aasland (Ap) var på årsmøtet vårt for flere år siden. Jeg synes virkelig at dette er spenstig og viser et høyt ambisjonsnivå. Det er jeg kjempeglad for, sier Nilsen til avisa.

Hun peker på at mangelen på nettkapasitet har vært en av de største hindringene for næringsutvikling og verdiskaping.

- For vår del, som også har kraftoverskudd – der for eksempel Salten Kraftsamband (SKS) i perioder har måttet sende kraft på sjøen i stedet for å bruke den – er det helt absurd, svarer Nilsen.

Regjeringens tiltak:

Tiltak for både kraft og strømnett:
Mindre byråkrati
  • Forenkler miljøutredninger, innfører nytt digitalt «Naturkart» og åpner for å droppe utredningskrav i akutte, samfunnskritiske saker.

Fjerning av statlig innsigelsesrett
  • Statsforvaltere skal ikke lenger fremme formelle innsigelser i vannkraftsaker og i søknader om nettanlegg, men heller bistå kommunene med å legge til rette for mer kraft og bedre prosesser for nettutvikling. Sametingets innsigelsesrett opprettholdes.

2-årsfrist
  • NVE får maksimalt to år på å konsesjonsbehandle søknader om nett og ny kraft.

Prioritering av energisaker
  • Statlige miljømyndigheter pålegges å prioritere energisaker høyt.

Tiltak for utbygging av strømnettet:
Prioriterer linjer i nord
  • Statnett og NVE skal prioritere de viktigste prosjektene, deriblant kraft- og industriløftet for Finnmark.

Luftspenn som hovedregel
  • NVE instrueres om at nye ledninger som hovedregel skal bygges som luftspenn, ikke legges som kabel i jord eller sjø, for å spare penger.

Maks utnyttelse
  • Dagens nett skal utnyttes bedre slik at flere får raskere tilknytning.

Tiltak for utbygging av kraft og vindkraft:
Tidligere inntekter til kommunene
  • Kommuner skal få inntekter fra vindkraft allerede fra byggestart, i stedet for å vente til anlegges settes i drift.

Kutter reguleringsplaner
  • Kommunal saksbehandling forenkles ved å fjerne kravet om reguleringsplan for vindkraft.

Kommunalt veto står fast
  • Kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft lovfestes, og samiske- og naturinteresser skal fortsatt ivaretas.



Kraftkrisen i nord

Tiltakene kommer etter at kraftsituasjonen nord for Svartisen tilspisset seg kraftig tidligere i år. Statnett slo da alarm og innførte midlertidig stopp for reservasjon av nettkapasitet til nye industriprosjekter.

Bakgrunnen er at kraftforbruket i regionen ventes å øke med rundt 60 prosent de neste ti årene. Veksten drives særlig av sjømatnæringen, transportsektoren og Forsvarets økte aktivitet. Om lag 30 industriprosjekter ble stående i kø uten utsikter til nettilknytning.

I Øst-Finnmark var situasjonen enda mer akutt. Der reduserte Statnett grensen for ordinært strømuttak fra 5 til 1 megawatt (MW), et grep som lokalt næringsliv beskrev som en «varslet katastrofe» og en situasjon som satte regionen i «sjakk matt».

Blant bedriftene som ble rammet, var gruveselskapet Sydvaranger i Kirkenes. Selskapet måtte skrinlegge planene om en tidlig elektrifisering etter å ha fått beskjed om at ny nettkapasitet trolig ikke vil være tilgjengelig før rundt 2040.

Powered by Labrador CMS