Forsvarsforsker: Putin øker gradvis vår tålegrense for krig

Etter at Russland invaderte Ukraina i februar for snart seks år siden, har såkalte uønskede hendelser mellom Europa og Russland økt gradvis.

Professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, Katarzyna Zysk, kaller det «salamitaktikk».

– Du skjærer av én tynn skive om gangen, til det blir en ny normal. Poenget er ikke å skjule det. Hver skive fungerer som en test på hvor mye motstanderen tåler uten å slå tilbake, og hver gang kostnadene som påføres ikke er høye nok, forskyves grensen, sier forsvarsforskeren.

Ekstra kostnader

– Se på det som har skjedd i Tyskland de siste tre årene, med droner og eksplosiver. I en annen situasjonen hadde det kanskje blitt omtalt som terrorhandling. Om noe av dette hadde skjedd i krigens første år, enten det var angrep med droner eller et missil, hadde reaksjonen trolig vært sterkere.

Zysk sier at Putin rett og slett vil påføre Europa kostnader uten å måtte betale dem selv.

– Han venner oss til å tåle mer, sier Zysk.

Hvor går grensa?

HNN møter Katarzyna Zysk under den internasjonale Arktis-konferansen Arctic Circle på Island, hvor hun deltar i paneler og diskusjoner om sikkerhet og forsvar.

Blant debattene høres også diskusjoner om den berømte artikkel 5-grensen og hvor og når Nato bør sette ned foten for hva som er et angrep på forsvarsalliansen. En grense som det virker som om Nato stadig skyver foran seg, helt i tråd med Zysks salamiteori.

– Denne gradvise tilvenningen skjer mens det fortsatt er diskusjon om hvordan Nato bør reagere. Så prøver Nato å være den «voksne» i dette forholdet. Om Nato hadde reagert kraftig ved første hendelse, hadde Russland da eskalert eller gitt seg? Det er vanskelig å vite i etterkant.

Overkommelig pris

Men det som er åpenbart, ifølge Zysk, er at Russland ikke forventer å betale en uoverkommelig høy pris for aggresjonen.

– Etter hver alvorlig hendelse konkluderer Russland antakeligvis med at kostnaden ikke er høy nok til at stopper.

Til slutt vil det ha vært såpass mange hendelser at det får en kumulativ effekt, mener Zysk.

Retorikk

På et tidspunkt kan Russland krysse grensen for hva Nato uunngåelig vil måtte regne som et artikkel 5-hendelse. Spørsmålet er hva som da skjer.

Et annet poeng er at hendelsene omtales og håndteres forskjellig. Noen snakker om hendelser, andre om angrep. Men nå samler Europa seg i større grad om ordbruken og forståelsen av utviklingen.

– Vestlige politikere er nå mer tilbøyelige til å se på dette som en del av en krigføring, slik Russland allerede har sett på situasjonen lenge, sier Zysk.

Les også

Enighet om norsk-russisk fiskeriavtale for 2027

Militærdoktrine

Hun viser til Russlands militærdoktrine fra 2014 som la økt vekt på ikke-militære virkemidler, som for eksempel informasjonskrigføring og cyberoperasjoner. Felles for dem er at de ligger under terskelen for åpen militær konflikt.

– Dette er en tankegang som lenge har vært en del av russisk strategisk tenkning. Mange metoder kommer fra KGB og sovjettiden, mens andre tilnærminger i russisk militærteori kan spores tilbake til tsartiden. I dag utnytter Russland potensialet som ligger i teknologi og nye former for sosial interaksjon og kommunikasjon. Siden 2014 har dette blitt gjort mer systematisk, i tråd med den russiske militærdoktrinen, sier Zysk.

Doktrinen definerer militære konflikter som en integrert bruk av militærstyrke med økonomiske, politiske, informasjonsmessige virkemidler og utnyttelse av protestpotensialet til befolkningen.

Det har vært mange slike hendelser, spesielt etter annekteringen av Krym.

– Men operasjonene spesielt de siste tre årene har vært betydelig mer vågale.

Nato har våknet

Hvor tror du Nato trekker grensen for å forsvare seg nå?

– Det er utrolig vanskelig å si. La oss si at vi opplever et cyberangrep som slår ut elektrisitet til sykehusene, og noen dør som følge av dette. Eller et missilangrep hvor liv faktisk går tapt. Hva blir da reaksjonen til Nato? Det er også den oppsamlende effekten av alle hendelsene eller angrepene som må tas i betraktning, forklarer professoren.

Hun sier at et viktig element i den russiske krigføringen under terskelen har vært troverdig benektelse. Konseptet går ut på å utforme operasjoner slik at den russiske staten mer eller mindre kan nekte for å stå bak på troverdig vis, fordi det mangler direkte bevis som knytter handlingene til Kreml.

– I dag fremstår det som om russiske myndigheter bryr seg i mindre grad om det. Mange operasjoner kan også være forhastet.

Men Nato har våknet og Zysk sier at blant annet koordinering på nasjonalt og internasjonalt nivå har økt betydelig.

– Men det er klart at ulike land ser på dette på forskjellig måte. Altså hvor grensen går, og hvor sterkt man bør reagere. Det er ingen enkle svar.

Neste steg

Hva tror du neste steget er for Russland? Vil de fortsette å presse?

– Ja, det det vil jeg tro. Russland har begrensede virkemidler til å påvirke vestlige samfunn og politikere. Målet er å presse og skremme slik at støtten til Ukraina begrenses og Russland får fremgang i krigen, sier Zysk.

– Jeg ser ikke noen grunn i dag til at Russland skal stoppe. Men jeg er bekymret for hvor langt de er villige til å gå, sier forsvarsprofessoren, og legger til at det bare har vært flaks at ingen har mistet livet som følge av russiske angrep mot Europa.

Ingen trussel

Likevel er forsvarseksperter stort sett enige om at Putin har begrenset med virkemidler og liten mulighet til å true Nato slik situasjonen er nå. Derfor bruker de skremmeteknikker og angrep under terskel for konvensjonell krig.

Tenker du at Putin er en trussel mot Nato?

Les også

Russisk lokalradio på Svalbard stanset – manglet norsk tillatelse

– Russisk bruk av cyberangrep, sabotasje eller aggressive påvirkningsoperasjoner som for eksempel har til hensikt å påvirke valgutfallet i et land er fiendtligere handlinger. Om det kan kalles krig er nettopp det som diskuteres. Det er i allfall slik det oppfattes i Moskva, forklarer Zysk.

– Men hvis du mener militært angrep, vil si jeg si at Russland ikke er en trussel mot Nato. Russland er ikke i stand til å stå mot en samlet allianse med mindre Kreml tror at Nato vil ikke står sammen, mener hun.

– Men om Russland mener at de faktisk klarer å gjennomføre en operasjon som undergraver et annet lands integritet og suverenitet, uten at det blir avklart som artikkel 5, øker risikoen. I tillegg vil faren for krig bli høyere om operasjonen kan skje uten reelle konsekvenser eller at USA er med, sier Zysk.

Hvis Nato ikke klarer å holde en samlet front, vil Russland ha oppnådd et mål som landets ledelse lenge har hatt: å undergrave Nato.

Putins nikkedukke?

Har Trump gått Putins ærend ved å destabilisere Nato?

– En rekke handlinger fra Trump-administrasjonen har svekket samholdet i Nato. Tillit er en av de sentrale faktorene som avgjør alliansens troverdighet og styrke. Vi har blant annet sett verbale angrep på Canada og Grønland, og ofte en fiendtlig holdning til Europa. Samtidig setter Trump spørsmålstegn ved folkeretten, sier Zysk.

– Jeg kan ikke si om Trump handler i Russlands favør, men det er klart at Trumps utspill kan oppfattes som gunstige for Russland. Å svekke USAs rolle i Europa har lenge vært en russisk målsetning, og det er akkurat det vil ser utspille seg, sier hun.

– Bildet er samtidig sammensatt. For Natos forsvar og avskrekking er blitt betydelig styrket, ikke minst langs grensen til Russland, og USA er helt sentral i denne strategien. Mye av det operative samarbeidet med amerikanere er utmerket, også i nordområdene, sier professoren.

– Og Washington har bekreftet sin forpliktelse til artikkel 5 og til den utvidede kjernefysiske avskrekkingen som Europa fortsatt anser som grunnleggende, avslutter Katarzyna Zysk ved Forsvarets høgskole.

Jevnlig russisk kontakt

Admiral Giuseppe Dragone, Natos øverste militære leder og «den voksne i forholdet», bekrefter at det er regelmessig kontakt mellom Nato og Russland, nettopp for å sørge for at situasjonen ikke eskalerer.

– Nato er en ikke-politisk militær forsvarsallianse. Det betyr at den militære siden gir råd til den politiske siden. De tar beslutningene og vi omsetter deres føringer til handlingsplaner. Det finnes altså en tosidig kanal, en politisk og en militær, forklarer admiralen.

Han presiserer at den militære kontakten mellom alliansen og Russland ikke er noen hemmelighet.

– Vi har en direkte kanal til den russiske forsvarssjefen. Vi skriver til hverandre. Det er kanskje ikke en veldig profesjonell form for kommunikasjon, om man kan si det slik. Men temaet som går oftest igjen i korrespondansen vår, som finner sted flere ganger i året, er håndtering av eskalering. Vi advarer hverandre om at «nå er grensen nådd». Det er rett og slett en direkte kanal for å holde situasjonen under kontroll, sier Dragone.