– Kraftbehovet kan ikke gå på bekostning av samiske interesser

Finnmark står overfor et økende kraftbehov og flere vindkraftprosjekter planlegges i regionen.

High North News skrev nylig om Davvi vindkraftverk i Lebesby kommune, som etter planen kan bli Norges største vindkraftverk.

Prosjektet har møtt sterk motstand, blant annet fra samiske miljøer og en rekke naturvernorganisasjoner. Samtidig argumenterer flere politikere for at økt kraftproduksjon er avgjørende for å sikre industriutvikling, arbeidsplasser og bosetting i nord.

Ble ikke konsultert

Norges største vindkraftverk kan havne i Finnmark:

– Arktisk natur er under enormt press, sier naturverner

I januar avslo Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjonssøknaden om å bygge vindkraftverket i Lebesby. Begrunnelsen var at prosjektet ligger midt i et av Norges største villmarksområder, og at konsekvensene for natur og samisk kultur oversteg fordelene.

Søknaden ble ikke sendt på høring. Utbyggeren anket avslaget og fikk medhold av Energidepartementet.

– Vi sender saken tilbake igjen basert på at vi mener det foreligger en saksbehandlingsfeil. Når vi mener det foreligger saksbehandlingsfeil, så må det rettes opp, sa energiminister Terje Aasland (Ap) til NRK i slutten av september.

Dermed skal NVE vurdere på nytt om prosjektet skal få konsesjon.

Sametinget ba om å bli konsultert før departementet fattet vedtak i klagesaken. Det ble de ikke, noe som fikk sametingspresident Silje Karine Muotka til å reagere.

– Når departementet velger å oppheve et avslag i en sak som berører grunnleggende samiske interesser, forventer vi å bli konsultert. Det har vi bedt om. Likevel ble vedtaket fattet uten at Sametinget fikk anledning til reelle konsultasjoner. Det er svært skuffende, uttalte Muotka i en pressemelding tidligere i høst.

Avgjørende for utviklingen i nord

Stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen (Ap) mener det er nødvendig å kartlegge mulighetene for økt kraftproduksjon i Nord-Norge.

– Det å ivareta naturen og våre kulturbærende næringer er kjempeviktig. Samtidig skal vi ivareta samiske lokalsamfunn, bosetting og utvikling i samiske områder. Vi skal ha en trygg og robust kraft- og nettinfrastrukturer. Derfor er det veldig viktig å utrede mulighetene for fornybar kraft, sier han til High North News.

Rafaelsen, som var ordfører i Lebesby fra 2019 til 2024, mener man må se kraftforsyning i sammenheng med regionens fremtidige utvikling.

– En del av det som handler om å bo i nord, handler også om kraft. Det handler om å ta del i den utviklingen hvor en økende andel av næringslivet elektrifiseres. Det handler også om å legge til rette for nye etableringer av industri og arbeidsplasser. Da trenger vi kraft.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og da må det også vises i infrastrukturen. Det er grunnleggende infrastruktur å ha kraftnett der du bor, slår han fast.

– Må se hele bildet

Jon-Christer Mudenia i Sametingsrådet mener imidlertid at kraftbehovet ikke kan gå på bekostning av samiske interesser og naturgrunnlaget.

– Sametinget er ikke i mot fornybar energi, men man må se hele bildet, og hvilke konsekvenser utbyggingen vil ha for eksisterende næring, sier han til HNN.

Gjennom hele prosessen har samiske rettighetshavere, samiske organisasjoner, kulturfaglige miljøer og lokale motstandsgrupper advart mot konsekvensene av Davvi. De peker blant annet på at området er et av få gjenværende naturområder uten tekniske inngrep, og har stor verdi for samisk kultur og tradisjonell bruk.

Mudenia mener det finnes alternativer til omfattende utbygging av vindkraft i urørt natur.

– Kraftbehovet er reelt, men det finnes mindre arealkrevende oppgraderinger som kan gjøres på eksisterende anlegg som kan dekke framtidig behov i Finnmark, uten at det går på bekostning av samiske rettigheter og naturområder.

Davvi vindkraftverk er planlagt i fjellområdet Vuonjalrášša, like ved det samisk hellige fjellet Rásttigáisá. Sametinget mener vindturbiner, adkomstveier og trafoer vil forstyrre freden i det hellige området.

– Samtidig er det et stort myrområde der med elvebekker som renner ut i Tanaelva. Vi vet ikke hvilke konsekvenser det vil ha for laksen dersom det kommer et vindkraftverk der.

Vil fortsette kampen

Fra 1. juli 2023 ble vindkraft på land underlagt plan- og bygningsloven. Det ga kommunene større ansvar for planlegging av vindkraftutbygging. Det har i etterkant vist seg å by på store utfordringer for kommuner som mangler kapasitet og fagkompetanse til å håndtere de tunge utrednings- og planprosessene.

Ifølge Mudenia har dette ført til at utbyggerne får større innflytelse over planarbeidet.

– Det har gjort at utbyggerne tar ansvar for å lage planene på kommunenes vegne, som i praksis betyr at utbyggerne styrer planen, sier han.

Han viser også til eksempler der kommunestyrer har godkjent vindkraftplaner uten å involvere reindriftsutøvere og andre samiske interesser i prosessen.

På spørsmål om det er mulig å ivareta samiske interesser samtidig som det bygges ut mer kraft, svarer han slik:

– Alt er mulig, men da må også staten komme med midler som gjør det realistisk for utøvende rettighetshavere og lokalsamfunn å være med i prosessen.

Han trekker fram reindriftsdistriktet på Nordkinnhalvøya, der flere vindkraftprosjekter er til behandling hos NVE.

– De har brukt utrolig mye ressurser på å håndtere disse sakene, uten at det har kommet noen ekstra midler fra statlig hold for å hjelpe i planprosessene. 

Mudenia mener det må settes tydelige grenser for hvor store naturinngrep som kan aksepteres. Dersom Davvi får konsesjon, vil Sametinget fortsette kampen mot prosjektet.

– Vi kommer til å gjøre alt vi kan og stå på vårt. Jeg tror det vil bli stor lokal motstand dersom prosjektet realiseres.

Vern av urørt natur handler også om et ansvar overfor kommende generasjoner, forklarer han.

– I samisk kultur har vi et tankesett om at dersom vi bruker naturen, så skal vi forlate den i samme eller i bedre stand, slik at kommende generasjoner skal ha mulighet til å utøve kulturen sin på samme måte.