Et reisebrev fra den nordsvenske grensen

Den 17. desember 2023 er enorme krefter i sving når et malmtog på hele 750 meter sporer av i Nord-Sverige, like ved riksgrensen mot Norge. 

Toget var fullastet med jernmalm fra den nordsvenske byen Kiruna. Det var på sin ferd mot Narvik havn på jernbanelinja Malmbanen, som fortsetter som Ofotbanen på norsk side. 

I november 2026 har High North News tatt turen til Vassijaure stasjon i Nord-Sverige.

Det var i dette området at avsporingen fant sted.

For å komme til Vassijaure stasjon kjører vi Europavei 10 fra Narvik og østover mot Kiruna. Veien går mellom ødemark, innsjøer og ruvende fjell ved riksgrensen. 

Jernbanelinja Ofotbanen, og Malmbanen på svensk side, strekker seg fra Narvik og nærmere 50 mil innover mot nordsvenske Boden og Luleå. Den ble bygget på imponerende vis på slutten av 1800-tallet og åpnet i 1902. 

Ved Vassijaure stasjon, Sveriges nordligste jernbanestasjon, er dagslyset i ferd med å forsvinne og vinden har tatt seg kraftig opp.

Det er plutselig mørkt. Regn og sludd fyker i lufta, men værforholdene er ikke i nærheten av det som møtte opprydningspersonellet her vinteren 2023/2024. 

High North News' journalist møter Simon Sunna på stasjonen. Han er regionsjef nord i det svenske Trafikverket og var med og ledet det enorme opprydningsarbeidet som varte fram til mars 2024. 

I vindkastene roper vi nærmest til hverandre på svensk og norsk ute på perrongen. 

Sunna forteller at nettopp været i området var den største utfordringen under restaureringsarbeidet. På flere steder langs Malmbanen viste temperaturene ned mot minus 30 grader i denne perioden og dessuten mengder med snø. 

I nesten en tredjedel av døgnene med opprydningsarbeid var det enten totalstopp i arbeidet, eller delvis stillestående, på grunn av kulden eller for kraftig vind, med innslag av storm og orkan i kastene.

Skader på over èn mil

Til HNN gir Sunna et lite innblikk i hendelsesforløpet da avsporingen fant sted. 

– Avsporingen begynte i Tornehamn like sør for oss og det var her i stasjonsområdet at avsporingen sluttet, forklarer regionsjefen. 

Hva møtte dere når dere kom opp hit? 

– Toget hadde stoppet opp cirka 100 meter foran oss i snøgalleriet. Det stod vogner delvis ut på stasjonen og gallerikonstruksjonen hadde blitt rasert.

– Avsporingen forårsaket skader på en 15 kilometer lang strekning av jernbanelinja, fortsetter han. 

Det fullastede toget på 750 meter hadde jernmalmprodukter om bord til en vekt på 6800 tonn. Ti av togets 68 vogner sporet av. 

Når mannskapene får oversikt over de omfattende skadene viser det seg at over 25 000 sviller må byttes. Dette er de tverrgående bjelkene på jernbanesporet; underlaget for skinnene, og hver av disse har en vekt på cirka 300 kilo.

I tillegg var det andre store skader på skinner, brytere og kjøreledninger i Vassijaure. 

– Vi holdt på med opprydningsarbeidet i rundt 60 døgn og cirka 200 personer var delaktige i arbeidet. 

Sunna sier det meste ble fraktet ut av området med traktorer, gravemaskiner og traktorgravere.

Ved bytte av svillene lå det ekstra utfordringer i at marken var frossen. Hver eneste nye sville skulle også sjekkes for å sikre at den satt tilstrekkelig fast. Da måtte snøen hele tiden ryddes for å få et øyeblikksbilde, før sporet igjen ble nedsnødd. 

Kostnad på en halv milliard

Rundt to måneder etter den første avsporingen skjedde nok en hendelse i februar 2024, i nærheten av samme området. Det aktuelle toget hadde imidlertid 62 tomme malmvogner og var på vei fra Narvik tilbake til gruvebyen Kiruna.

Sunna understreker at de to hendelsene ikke hadde noen sammenheng og hadde ulike årsaker. Dette kommer også fram i rapporten fra Statens havarikommisjon i Sverige. 

Ifølge havarikommisjonen skjedde den første store avsporingen som følge av skader på et av hjulene, som forflyttet seg på akselen. 

Som HNN har omtalt, rullet hjulet, og senere begge hjul på samme aksel, med toget over en distanse på 15 kilometer før flere vogner etter hvert sporet av og toget stoppet. 

Ved den siste avsporingen med de tomme malmvognene var det hardpakket snø på sporet og under vognene som var direkte årsak til avsporingen. 

På grunn av de to avsporingene ble godstrafikken på Malmbanen stoppet i litt over to måneder. Persontrafikken ble åpnet etter cirka seks måneder i juni 2024.

Hvor mye har opprydningsarbeidet kostet? 

– Cirka 550 millioner svenske kroner, svarer regionsjefen. 

Han legger til at dette ikke inkluderer samfunnsøkonomiske kostnader, men kostnader knyttet til opprydningen som materialer, teknikere og maskiner.

Gruvebyen Kiruna

Vi beveger oss så videre østover mot Kiruna der gruvegiganten LKAB har utvinnet jernmalm i over 100 år.

Det svenske, statseide gruveselskapet omsatte i fjor for totalt 33 milliarder svenske kroner. 

HNN befinner seg nå inne i en av de gamle gruvene til LKAB, som siden 1997 har vært en besøksgruve. 

540 meter under bakken får vi høre om malmproduksjonens betydning – så viktig at en hel by har måttet flytte 3 kilometer for å sikre videre gruvedrift på grunn av deformasjoner i bakken. 

Gruveselskapet var også blant dem som fikk merke de største konsekvensene av avsporingen. 

Til daglig går det 10 til 12 tog med jernmalmprodukter fra LKABs gruve Kiruna til Narvik havn. Herfra transporteres produktene ut til kundene med skip. 

Selv rapporterte LKAB at de gjennom tiden med stopp i togtrafikken hadde et estimert omsetningstap på 100 millioner svenske kroner per dag. På et tidspunkt hadde produktene på lager bygget seg opp til volumer som tilsvarer 400 fullastede malmtog, fortalte pressesjef Anders Lindberg i LKAB.

Storstilt vareflyt

Malmbanen ble opprinnelig bygget for å frakte jernmalmen fra de svenske gruvene i Norrbotten til utskipingshavner som Narvik. I dag er jernbanekorridoren også av stor betydning for andre aktører og vareflyten mellom Norge og Sverige i nord.

I tillegg til malm og pellets transporteres blant annet store mengder sjømat, dagligvarer, byggematerialer, og annen gods- og persontrafikk med banen. 

Ifølge Ofotbanealliansen utgjør Ofotbanen en prosent av Norges jernbanenett, men transporterer over 60 prosent av landets godsmengde målt i tonnasje. 

LKAB og en rekke andre aktører har over lang tid pekt på behovet for dobbeltspor på den nå ensporede banen for å sikre redundans og legge opp til videre vekst og etterspørsel etter bruk av banen. 

I Norges nasjonale transportplan (2025-2036) legges det opp til bygging av tre krysningspor på jernbanen som skal bidra til å utvide kapasiteten. Krysningssporet på Søsterbekk pekes på som det mest modne prosjektet av disse, men her ble det ikke satt av penger i regjeringens forslag til statsbudsjett. 

I Sverige la regjeringen fram sin nasjonale plan for infrastruktur i april 2026, der det legges opp til tiltak som vil forsterke banen og kapasiteten. 

– Mange forbedringstiltak er i gang, mitt inntrykk er at Malmbanen er høyt prioritert, sier Sunna.

Ifølge det svenske Trafikverket gjøres det i år planlagte tiltak på Malmbanen for tre milliarder svenske kroner.

Det handler om ombygging av jernbanegårder, sporbytte, ny veisikring og oppgradering av kjøreledninger. 

I tillegg jobbes det også fra norsk og svensk side med å øke aksellasten for tog på jernbanelinja fra dagens 31 tonn til 32,5 tonn på deler av strekninga for å muliggjøre tyngre tog og øke kapasiteten og gods- og malmtransporten. 

I år har det svenske Trafikverket også kjøpt inn nye snøryddemaskiner, melder Sveriges Radio. Disse er 17 meter lange, veier 70 tonn og er noen av de kraftigste i verden. 

De skal kunne rydde 7500 tonn snø per time og holde Malmbanen åpen på vinterstid.

For Sunna og hans kollegaer står nå en ny vinter for tur i de værutsatte områdene mellom Norge og Sverige i nord.

Saken er skrevet i forbindelse med High North News' deltakelse på kurs i regi av Barents Press.