EUs nye Arktis-strategi: – Vi opplever å ha blitt lyttet til, sier Barth Eide

– Vi er positive til EUs økte oppmerksomhet om Arktis og ambisjonen om et tettere samarbeid med Norge og andre partnere i regionen, uttaler utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en e-post til High North News.

– Strategien løfter nordområdenes betydning for europeisk sikkerhet og beredskap, og åpner for økt samarbeid på områder der Norge er ledende, deriblant havovervåking, satellitter og romfart, kritiske råvarer og polarforskning, fortsetter han. 

EU-kommisjonen la fram strategien i oktober etter en prosess der den innhentet input også fra de arktiske landene som ikke er medlemmer av EU.

– Regjeringen har hatt utstrakt og løpende kontakt med EU-kommisjonen om strategien. I vår leverte vi Norges skriftlige innspill, der vi la vekt på viktigheten av partnerskap med Norge, folkeretten og at strategien må bygge på kunnskap om forholdene i Arktis. Vi opplever i stor grad å ha blitt lyttet til, framholder Barth Eide. 

Bruk eller vern

Sentral i fornyelsen av EUs arktiske politikk er unionens utenrikssjef Kaja Kallas, som besøkte Tromsø i vinter sammen med Barth Eide under konferansen Arctic Frontiers.

Han pekte da på et forbedringspotensial i EUs forståelse av at deler av det europeiske Arktis er åpnet for bærekraftig bruk heller enn fullstendig beskyttelse. 

– Vi er fullt samkjørte rundt behovet for å ta vare på naturen og håndtere klimaendringer, men vårt Arktis er også et område der folk bor og trives, og dette har vært en viktig input fra vår side, poengterte ministeren.

I 2021 vedtok EU å jobbe for en midlertidig stans av olje- og gassutvinning i Arktis, et såkalt ‘moratorium’. I den nye Arktis-strategien nevnes ikke et moratorium, men EU-kommisjonen skriver følgende:

– I tråd med fellesuttalelsen om Arktis av 2021, forblir EUs posisjon klar på å sørge for at olje, kull og gass forblir i bakken, inkludert i Arktis. Grunnet dets spesifikke sårbarheter vil kommisjonen arbeide med partnere for å beskytte det arktiske miljøet, og forhindre all utvikling av hydrokarbonreserver som utgjør en trussel mot det arktiske økosystemet.

Mens norsk miljøbevegelse mener at EU med dette sier nei til ny olje og gass fra Arktis, vurderer Norges energiminister Terje Aasland (Ap) at EUs syn er forenlig med Norges forvaltningspraksis og planer om olje- og gassutvinning i nord, skriver NRK.

En aktiv samarbeidspartner

I strategien framhever EU sitt ‘nordlige nabolag’, et rammeverk for strukturert samarbeid i Arktis med likesinnede partnere. Ambisjonen er styrket samspill og investering i felles prosjekter.

I denne sammenhengen viser EU særlig til Grønland, men også Færøyene, Norge, Island, Storbritannia, Canada og USA.

– I det europeiske Arktis er Norge en maritim stormakt. Vi har fysisk tilstedeværelse, naturressurser, en geografi og kapasiteter som EU og våre partnere trenger. Norge vil være en aktiv samarbeidspartner i nord i det politiske rammeverket EU kaller ‘Det nordlige nabolaget’, uttaler Barth Eide.

Norge og EU etablerte tidligere i år en regelmessig bilateral arktisk dialog for å takle konkrete felles utfordringer i Arktis, blant annet innenfor situasjonsforståelse, beskyttelse av kritisk infrastruktur og territoriell integritet. I 2024 signerte også partene en avtale om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid.

I strategien peker EU eksempelvis på samarbeid med Norge om innsamling og deling av havdata, utvikling av transportforbindelser langs øst-vest-aksen, samt utvinning av kritiske råmaterialer.

Med hensyn til sistnevnte felt presiseres det imidlertid at EU vil fortsette å jobbe mot gruvedrift på havbunnen, noe den norske regjeringen og stortingsflertallet opprinnelig åpnet for i 2024. Gruvedriftsplanene ble satt på pause etter budsjettforhandlinger.

– Grønland har satt avtrykk

Som nevnt opplever også Grønland å ha blitt lyttet til i EUs strategiarbeid. 

– Grønland har satt sitt fingeravtrykk på størstedelen av EUs nye arktiske strategi. Vi har blitt hørt, og vi har fått et tettere samarbeid med EU de siste fem årene der vi har intensivert partnerskapet som har bestått siden Grønland gikk ut av EU, sa nylig Múte Bourup Egede (IA), Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for utenriksanliggender, på Nordisk råds sesjon.

– Vi ønsker velkommen EUs engasjement i Arktis, men også engasjementet mellom land som står sammen om å forsvare våre felles verdier: demokrati, retten til selvbestemmelse og at små nasjoner kan bestå, fortsette Egede.

I strategien understreker EU at Grønlands framtid er opp til dets folk å bestemme, med indirekte referanse til USAs president Donald Trumps tidligere krav om å få kontroll over Grønland.

Strategien omtaler også fordypning av EUs partnerskap med Grønland som en hjørnestein i unionens tilnærming til 'det nordlige nabolaget’. Grønland er ikke medlem av EU, men tilknyttet unionen som et oversjøisk territorium.

I september signerte EU-kommisjonens president, Grønlands regjeringsleder og Danmarks statsminister en felleserklæring om forsterket partnerskap mellom EU og Grønland.

Denne ble underbygget med en pakke på 200 millioner euro i 2026-2027 for investeringer i råmaterialer, fornybar energi, digital og satellittbasert kommunikasjon, bærekraftig turisme, boliger, strategisk infrastruktur, samt støtte til små og mellomstore bedrifter.

Ser samarbeidsmuligheter

– Vi ønsker EUs økte interesse for Arktis velkommen slik den gjenspeiles i de fire søylene i den nye EU-strategien, skriver Islands utenriksministerium i en e-post til HNN.

De fire søylene eller prioriteringene i strategien er å styrke sikkerhet og motstandsdyktighet i Arktis, respondere på akselererende klimaendringer, bygge et økonomisk trygt Arktis og skape muligheter for mennesker i regionen.

– Island har kommunisert sine synspunkter ved flere anledninger, både skriftlig og i møter med EU-representanter. Der er klare muligheter for partnerskap mellom Island og EU på områder som forskning, økonomisk utvikling og ulike hav-relaterte prosjekter. Alt i alt ser vi fram til å samarbeide tett med våre europeiske partnere, fortsetter ministeriet.

I august stemte flertallet av islendingene nei til å gjenoppta forhandlinger om EU-medlemskap.  

Island har, lik Norge, tette bånd til EU gjennom EØS-avtalen og andre multilaterale og bilaterale avtaler, eksempelvis Schengenavtalen. Tidligere i år inngikk Island og EU en avtale om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid.