EUs nye arktisstrategi: Høye ambisjoner krever sterke partnerskap

Denne uken la EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, frem EUs nye Arktisstrategi. Om noen uker presenteres den i Tromsø for nord-norske aktører. Strategien bærer tittelen «Europe's Northern Neighbourhood: A New Strategy for the Arctic”. Allerede her ser vi en tydelig ambisjon: å samle EUs medlemsland og partnere i en mer strukturert politisk, økonomisk og sikkerhetspolitisk ramme.

Norge, Island, Storbritannia, Canada og USA er her sentrale samarbeidspartnere.

EUs forrige policy for Arktis kom i 2021, måneder før Russlands invasjon av Ukraina. Dermed ble den nærmest utdatert før den ble satt ut i livet. Det geopolitiske skiftet vi har sett i Arktis har aktualisert behovet for en helt ny strategi.  USAs tydelige interesse for Grønland og den avtalen som nylig ble inngått, samt flere ikke-arktiske stater inntreden på den arktiske arena må antas å ha bidratt.

Sikkerhet i Arktis er sikkerhet for Europa

Den mest markante endringen ligger da også i sikkerhetspolitikken. Aktisk er i økende grad også blitt en del av Europas sikkerhetspolitiske sfære.

Beredskap og motstandskraft mot sammensatte (hybride) trusler står sentralt, med en klar ambisjon om å bygge opp felles situasjonsforståelse, styrke motstandskraften i verdikjedene samt beskytte nordlige maritime grenser. Siden ingen av EUs medlemsland i Arktis har kystlinje mot nord, er EU avhengig av et godt samarbeid med ikke-medlemsland.

Dette er særlig viktig når det gjelder overvåking og situasjonsforståelse og kritisk infrastruktur til havs. Norge og Island blir hyppig nevnt som viktige partnere, men Canada får et særlig fokus.

EUs nyslåtte ambassadør, Peter van Kemseke, slo sammen dag fast at «når det kommer til ekspertise, kapasitet og integrasjon av verdikjeder, er Norge en av EUs nærmeste partnere». Samtidig understreket han betydningen av kritisk infrastruktur i nordområdene for sikkerhet og beredskap.

Næringsutvikling og innovasjon

I den nye strategien er EUs moratorium mot utvinning av olje og gass i Arktis fjernet. Men den presiserer samtidig at “EU’s position remains clear on ensuring that oil, coal and gas stay in the ground, including in Arctic regions.». Til Politisk kvarter, NRK, understreker Terje Aasland, at det er «Norge og Stortinget som setter rammene for olje- og gassvirksomheten i Norge.

EU ønsker økonomisk vekst og utvikling i Arktis, men vektlegger i den nye strategien at dette må skje innenfor strenge miljømessige og sosiale rammer, og med respekt for urfolks rettigheter.

Styrken ligger i den tette integrasjon mellom økonomien i arktiske land og EU, da fem arktiske stater deltar i EUs indre marked. Infrastruktur og transport, konnektivitet (både digital og fysisk via bl.a. undersjøiske kabler), shipping, mineralindustri, energi, fiske og turisme trekkes frem som viktige næringsområder. Innovasjonsevne og kompetanse i Arktis pekes på som avgjørende for fornybar industri og blå næringer.

Les også:

Nye EU-regler kan true grønnsakstilbudet i Nord-Norge

Derfor er det også spennende når EU fremmer forslag om et eget nettverk for blå næringer, marin teknologi og forskning i Arktis med mål om å fremskynde innovasjon. Spørsmålet blir hvordan kan Nord-Norge utnytte dette til innovasjon og bærekraftig næringsutvikling i vår egen region.

Forskning

EU er blant de som har bidratt mest til finansiering av arktisk forskning, noe som har ganget norsk forskning. Og EU har Norges forskningsinitiativer på radaren, og lyser ut midler rettet mot det norske forskningsprogrammet Polhavet 2050.

 EU Polar Research Hub opprettes og skal bidra til å koordinere polarforskningen, men også styrke koblingen mellom kunnskap og politikkutvikling. UiT og Norge er fra årsskiftet vertskap for det sekretariatet for det internasjonale polaråret (IPY). Det gir oss en gylden anledning til å samkjøre internasjonal arktisforskning, der EU kan bidra med vesentlige økonomiske midler.

Samarbeid gir styrke

Tittelen på strategien viser til styrke gjennom godt naboskap og samarbeid. I så måte passer den som hånd i hanske med vår ambisjon om å bidra til et styrket Norden i nord, ikke minst gjennom universitetssamarbeidet Arctic Six. Dette består at de to nordligste universitetene i Finland, Sverige og Norge, og da UiT Norges arktiske universitet og Nord Universitet på norske side.

At dette nettverket har satt spor etter seg i EU-hovedstaden Brussel, fremkom med all tydelighet da Arctic Six ble trukket frem som en av EUs partnere på bakken av EU-kommisæren for internasjonalt partnerskap, Jozef Síkela, som har ledet arbeidet med strategien.

Strategien setter ny retning, men det er i implementeringen at vi vil se hvilken rolle EU faktisk kan spille i Arktis. Nettopp derfor må aktørene som kjenner regionen best være med på å forme veien videre. Vi kan ikke stå på sidelinjen når EU skal levere på sin politikk for nordområdene – vi skal være med og levere den og fylle den med innhold.