næringsliv
Sør-Korea bremser Trumps gassplan i Alaska
Sør-Korea har ikke tatt noen avgjørelser rundt en 54 milliarder dollar investering i Alaska LNG, til tross for Trumps kunngjøring om det motsatte. Gassprosjektet trenger fortsatt bindende avtaler og finansiering.
Publisert
Sist oppdatert
Trump-administrasjonens kunngjøring om en planlagt investering fra Sør-Korea på 54 milliarder dollar i Alaska LNG har igjen rettet søkelyset mot det lenge foreslåtte arktiske energiprosjektet. Men meldinger som fremstiller investeringen som en ferdig avtale, gir et feil bilde av prosjektets faktiske status.
Sørkoreanske myndigheter meldte torsdag at landet vil begynne å vurdere økonomisk levedyktighet og juridiske krav knyttet til Alaska LNG, samtidig som de uttrykkelig understreket at «det ikke er truffet noen beslutning om hvorvidt man skal investere, eller om investeringens størrelse».
Sør-Koreas industriminister Kim Jung-kwan beklagde overfor USAs handelsminister Howard Lutnick at kunngjøringen fra Det hvite hus gikk lenger enn det de to partene var blitt enige om.
Dette skillet er viktig for et prosjekt som i årevis har strevd med å omsette politisk støtte til bindende økonomiske forpliktelser.
Lang vei igjen
Alaska LNG, utviklet av Glenfarne Group med delstaten Alaska som minoritetspartner, skal transportere gass fra Alaskas North Slope gjennom en rundt 1 300 kilometer lang rørledning til et anlegg for flytende naturgass på delstatens sørkyst.
Anlegget er bygget for å produsere opptil 20 millioner tonn flytende naturgass årlig, hovedsakelig for asiatiske markeder.
Glenfarne har sikret foreløpige avtaler som dekker rundt 13 millioner tonn per år, inkludert forpliktelser fra kjøpere i Japan, Sør-Korea, Taiwan, Thailand og Frankrike.
Men selskapet trenger ytterligere tre millioner tonn gass og må gjøre de foreløpige avtalene til bindende forpliktelser for å sikre finansiering og fatte en endelig investeringsbeslutning.
Vil Seoul styrke prosjektet
Sør-Koreas mulige deltakelse kan likevel styrke prosjektet vesentlig. I henhold til rammeverket som Sør-Korea og USA har forhandlet fram, vil Korea få gunstige vilkår for koreanskprodusert utstyr, inkludert tollettelser på stål og andre materialer, samt langsiktige kjøpsavtaler på økonomisk levedyktige vilkår for for flytende naturgass og prioritert tilgang til Alaska LNG.
Investeringsrammeverket gir også beskyttelse for koreanske investorer, blant annet en 50–50-fordeling av inntektene inntil investert hovedstol og renter er tilbakebetalt.
Bestemmelsene kan bidra til å håndtere noen av prosjektets kommersielle utfordringer
Disse bestemmelsene kan bidra til å håndtere noen av prosjektets økonomiske utfordringer, men de fjerner dem likevel ikke.
Alaska LNG er fortsatt et omfattende nyprosjekt med betydelige kapitalbehov, en lang rørledning gjennom krevende arktisk og subarktisk terreng, inkludert utfordringer knyttet til smeltende permafrost, samt konkurranse fra etablerte prosjekter ved den amerikanske gulfkysten og nye kanadiske gassanlegg.
Anleggets tidligere tidsplan for en endelig avgjørelse om investering ble forsinket etter at Glenfarne ikke nådde målet sitt for å sikre avtaler for flytende naturgass.
Gjenbruk av russisk utstyr
Usikkerheten rundt Alaska LNG står også i kontrast til et mindre og mer ukonvensjonelt prosjekt som tar form lenger nord; Polar LNG.
Polar LNG foreslår et anlegg for flytendegjøring av gass nær kysten ved Prudhoe Bay, basert på modulbasert konstruksjon. Selskapet har markedsført prosjektet som et raskere og mindre kapitalkrevende alternativ til det omfattende rørledningsbaserte Alaska LNG, med en planlagt første fase på rundt sju millioner tonn i året.
En viktig del av denne strategien har vært mulig gjenbruk av utstyr som opprinnelig ble produsert for et russisk sanksjonert gassanlegg, nemlig Novateks Arctic LNG. Novatek bekreftet tidligere i år at selskapet var i samtaler om mulig gjenbruk av arktisk teknologi i Alaska. Mens Polar LNG skal ha søkt amerikansk godkjenning for å anskaffe utstyr fra Arctic LNG 2 som nå er fastlåst.
Men nå står dette utstyret ikke lenger ubrukt uten noen åpenbar alternativ bruk.
I juli ankom to store moduler for rørstativer bygget for Arctic LNG 2s uferdige tredje produksjonslinje fra Kina til Russland, mens sju andre moduler til denne linjen ble igjen ved kinesiske produksjonsanlegg. Transporten av disse modulene reiser spørsmål om hvorvidt Novatek har til hensikt å gjenoppta arbeidet med den tredje linjen, lagre utstyret eller gjøre det tilgjengelig for et annet prosjekt, som for eksempel Polar LNG.
Sanksjoner kompliserer planene
Situasjonen har også blitt mer komplisert etter at Lindsey O. Graham-loven om sanksjoner mot Russland og Iran ble vedtatt i september.
Loven fastslår uttrykkelig at ledende personer og større aksjonærer med tilknytning til de russiske prosjektene Yamal og Arctic LNG 2 skal underlegges obligatoriske vurderinger og mulige sanksjoner, samtidig som den gir ytterligere fullmakter til å ilegge sanksjoner mot fartøy og enheter som er involvert i russiske energiprosjekter og i omgåelse av sanksjoner.
Loven kan dermed stikke kjepper i hjulene for enhver overføring av teknologi eller utstyr fra russiske Novatek til et amerikansk prosjekt, selv om de økonomiske grunnene veier tungt.
Alaska har to konkurrerende muligheter for utvinning av arktisk gass
Alaska har derfor foreløpig to konkurrerende muligheter for utvinning av arktiske gassressurser: Glenfarnes store, rørledningsbaserte Alaska LNG-prosjekt, som nå har betydelig politisk støtte og potensielt koreansk kapital, og Polar LNGs mindre, modulære tilnærming, som forsøker å utnytte russisk teknologi og utstyr som står ubrukt.
Det er viktig å ta med at ingen av prosjektene har passert en endelig økonomisk terskel, noe som foreløpig gjør at begge de potensielle anleggene befinner seg i limbo.
