Natos suksess på østflanken bør følges opp i Arktis, sier Storbritannias utenriksminister

Europa og Canada står nå overfor Putins aggressive Russland og Trumps egenrådige USA.

Kreml fører med full kraft sin folkerettsstridige krig mot Ukraina – inkludert med bruk av militære ressurser i nord. Den russiske staten har lagt an krigsøkonomi og militarisert det russiske samfunnet. I tillegg føres en russisk konfrontasjonslinje overfor Vesten. 

Samtidig holder Trump-administrasjonen fast ved sitt krav på den arktiske øya Grønland i kongeriket Danmark, med retoriske referanser til ‘nasjonal og internasjonal sikkerhet’, og truer med bruk av tvangsmakt mot en alliert for å realisere sin ambisjon.

Dette er ikke bare i strid med FN-pakten – en sentral rettskilde til folkeretten – men også med Atlanterhavspakten, Natos grunnlagsdokument. Trump-administrasjonen har også vist vilje til ulovlig bruk av militærmakt internasjonalt, som i Venezuela.

I mellomtida pågår også sammensatte forhandlinger om våpenhvile og fred i Ukraina – med betydelige implikasjoner for europeisk og arktisk sikkerhet. Intensivt politisk og diplomatisk arbeid foregår også knyttet til spørsmål rundt Grønland.

Dette er blant de storpolitiske momentene som danner bakteppe for Storbritannias utenriksminister Yvette Cooper sine besøk denne uka til de to arktiske Nato-landene med landegrenser til Russland: Finland og Norge.

Vaktsomt blikk mot både øst og nord (og vest)

– Vi må styrke arktisk forsvar for å avskrekke Putin, framholdt den britiske utenriksministeren onsdag inn mot nevnte rundreise.

I forlengelsen tok Cooper tydelig til orde for at «Nato bør trappe opp sitt arbeid i Arktis for å beskytte euro-atlantiske interesser i regionen». 

– Arktisk sikkerhet er kritisk for å beskytte Storbritannia og Nato, understreket hun også, og lovet britisk støtte til allierte, som Finland og Norge. 

Under torsdagens ministerbesøk til britiske og norske styrker ved Forsvarets garnison på Bardufoss, Nord-Norge, utdyper Cooper sin oppfordring overfor Nato til High North News: 

– Hvis vi ser på hva Nato allerede har gjort med stor suksess i Østersjøen og på østflanken – ved ‘den baltiske vaktposten’ og ‘den østlige vaktposten’ – mener vi at vi bør styrke koordinering og samarbeid som del av ‘en arktisk vaktpost’, sier den britiske utenriksministeren til HNN, med Norges utenriksminister Espen Barth Eide ved sin side.

Fokus på russiske sjøstyrker i nord

– For vi vet at Arktis er en viktig inngang for den russiske Nordflåten til ikke bare å true Storbritannia og Norge, men også hele den transatlantiske alliansen, fortsetter Cooper. 

– Derfor ønsker vi å bygge videre på det viktige arbeidet som Storbritannia og Norge har gjort sammen, og ta sterkere grep direkte på tvers av Nato og på tvers av den transatlantiske alliansen for å verdsette arktisk sikkerhet, stadfester hun.

Med dette viser den britiske utenriksministeren til Storbritannia og Norges langvarige sikkerhetspolitiske og militære samarbeid i nord innenfor rammen av Nato. 

Dette norsk-britiske samarbeidet ble i desember 2025 ytterligere forsterket med den omfattende forsvarsavtalen «Lunna House».  

Sentrale stikkord for avtalen er tettere integrasjon av norske og britiske styrker, samarbeid om kjøp og drift av nye Type 26-fregatter, hurtig forsterkning av Norge i krise og krig – samt felles droneprosjekter i nordområdene.