Statsbudsjettet for 2027: Slik vil regjeringen videreutvikle beredskapen i nord

Som del av nordområdestrategien utvikler Ap-regjeringen en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark.

Tidligere i år ble Senter for motstandskraft i nord etablert i Kirkenes. Det skal bidra til økt koordinering av ulike statlige sektorers arbeid med sivil motstandskraft og sivilt-militært samarbeid i nordområdene.

Senteret skal også tilrettelegge for sterkere samarbeid med Finland og Sverige innenfor totalforsvar. Gjennom dette skal kommunene i nord få hjelp til å styrke sitt beredskapsarbeid.

Nå foreslår regjeringen å øke bevilgningen til senteret med 15 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027.

– Det viktigste beredskapsarbeidet skjer lokalt, der kommunene, nødetatene, Forsvaret, frivilligheten og næringslivet planlegger, øver og håndterer hendelser sammen. Vi ønsker å styrke senteret slik at det kan støtte dette samarbeidet og bidra med kunnskap, nettverk og praktiske løsninger, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Vil heve beredskapskompetansen

Regjeringen vil også styrke beredskapskompetansen- og kapasiteten i alle kommunene i Finnmark.

Ordningen med tilskudd til beredskapsarbeid i kommunene i Øst-Finnmark skal derfor utvides til å gjelde hele fylket, og vil i 2027 tildeles 12 millioner kroner etter budsjettforslaget.

– Kommunene i Finnmark har begrensede ressurser til å ivareta det systematiske arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er utfordrende å oppfylle lovpålagte krav. Denne utfordringen har en større nasjonal sikkerhetspolitisk betydning i Finnmark enn i de fleste andre deler av landet, står det i forslaget til budsjettet for Justis- og beredskapsdepartementet.

Videre vil regjeringen gjøre beredskapskurset for elever ved videregående skole i Finnmark permanent og utvide tilbudet til Nord-Troms.

Kurset gir elevene økt kunnskap om samfunnssikkerhet, beredskap og totalforsvar gjennom undervisning og praktiske øvelser.

Mer samspill over landegrensene

Regjeringen tar også grep for å løfte beredskapen i nord ved å satse på tettere samarbeid med Sverige og Finland.

Den foreslår å bidra med inntil 2,7 millioner kroner til å styrke det nordiske samarbeidet og arbeidet med internasjonale spørsmål i nord – med utgangspunkt i nevnte Senter for motstandskraft i nord.

Samtidig vil regjeringen legge ned Barentsrådet i samråd med de andre medlemslandene. Dette begrunnes med at rådet ikke lenger svarer til dagens behov.

Russland trakk seg fra rådet i 2023, og Finland gjorde det samme ved årsskiftet 2025/2026.

Norge, Sverige og Finland er nå i dialog om å organisere samarbeid seg imellom på nye vis der fylkene og regionene vil få en tydelig rolle.

– Etter at de nordiske naboene våre ble medlemmer i Nato ligger forholdene enda bedre til rette for å møte felles utfordringer sammen. Et tett samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland er viktig. Vi deler geografi, interesser og utfordringer, og står sterkere når vi utvikler løsninger i fellesskap, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).