Historisk norsk-britisk forsvarsavtale: Styrker felles forsvarsevne i nord

Norge og Storbritannia inngår sin mest omfattende forsvarssamarbeidsavtale i nyere tid. 

Den nye og vidtrekkende avtalen har fått navnet «Lunna House» og er oppkalt etter huset Shetlandsgjengen brukte som hovedbase under andre verdenskrig.

−Målet er at Norge og Storbritannia skal knyttes enda tettere sammen militært for å styrke Natos nordlige flanke og tilstedeværelse i Nord-Atlanteren. Det vil gi økt sikkerhet for Norge, Storbritannia og våre allierte i en urolig tid, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

Samarbeidet mellom de to landene omfatter blant annet tettere integrering av norske og britiske styrker, samarbeid om kjøp og drift av nye fregatter, hurtig forsterkning av Norge i krise og krig og felles droneprosjekter i nordområdene.

En større rolle

Et sentralt punkt i avtalen går ut på at britiske styrker skal få en større rolle i forsvaret av Norge.

Det framgår at britiske marineinfanterister, UK Royal Marines, vil ha en større grad av tilstedeværelse. I forlengelsen vil Norge og Storbritannia vurdere muligheten for å forhåndslagre britisk forsvarsmateriell og ammunisjon på norsk jord. 

De to landene vil også vurdere behovet for å opprette fasiliteter for å kunne ta imot britiske styrker i Norge. 

− Britiske marineinfanterister har lang tradisjon for å øve på vinteroperasjoner med sjø- og amfibiestyrker i Indre Troms. Framover vil de også øve i Norge utenom vinteren. Gjennom å være mer til stede i Norge vil de britiske marineinfanteristene bli knyttet tettere inn i forsvaret av Norge, og de vil kunne komme oss raskt til unnsetning dersom en krise- eller krigssituasjon skulle oppstå, sier Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik. 

Styrke felles forsvarsevne i nord

Et annet sentralt samarbeidsområde som trekkes fram handler om å utvikle og ta i bruk avanserte autonome systemer og droner som kan operere side om side med andre fartøyer og patruljere havområder i nord. 

Blant annet vil de to landene bruke erfaringer fra den maritime koalisjonen til støtte for Ukraina til å utvikle og anskaffe lavkostnadsdroner som kan brukes til overvåking av aktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene.

− Russisk militær aktivitet i Nord-Atlanteren og Barentshavet har økt. Vi følger med på og sporer bevegelsene deres, sammen med Storbritannia. Vi vet at Russland har kapasiteter som kan utgjøre en strategisk trussel mot vestlig infrastruktur på havbunnen. Derfor vil vi fortsette å videreutvikle våre overvåkningskapasiteter i nord og følge med på utviklingen med et årvåkent blikk, sier Sandvik.

Knytte norsk og britisk marine tettere sammen

I pressemeldingen kommer det fram at Norge og Storbritannia også går sammen for å bygge opp felleskapasiteter for antiubåtoperasjoner i Nord-Atlanteren og nordområdene. Bakgrunnen for dette er at begge landene skal anskaffe så identiske fregatter som mulig.

− Vi går inn for å knytte den norske og britiske marinen tettere sammen enn noen gang. Målet er blant annet at vi skal utvikle en kombinert norsk-britisk fregattflåte som kan operere helt sømløst sammen. Det innebærer blant annet at vi vil dele på fartøyer, besetninger og teknologi. I tillegg vil den norske og britiske marinen seile og øve enda mer sammen i våre felles nærområder, avslutter Sandvik.