meninger
China Council:
Nyttig dialog med Kina om klima og miljø
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger er forfatterens egne.
Norsk deltakelse i China Council ble nylig tatt opp i Stortingets høring om utenriksdepartementet. Vi har deltatt på denne møteplassen mellom kinesiske og internasjonale eksperter og forskere i en årrekke. Her diskuteres utvikling, klima og miljøspørsmål.
Vi har nettopp kommet hjem fra det årlige tredagers møtet i Beijing og har helt ferske inntrykk. Kina leder an i det grønne skiftet, men utslippene har likevel økt til nå. China Council anbefaler nye og krevende tiltak for å gjennomføre den store omstillingen, redusere utslippene og nå målet om en karbonnøytral økonomi.
Kina er verdensledende innen innovasjon, produksjon og eksport av alt som er viktig for å øke fornybar kraft og å elektrifisere samfunnet: vindmøller, solceller, batterier, elektriske biler, større kjøretøy og grønn skipsfart. De har også økt sin egen produksjon av fornybar kraft og erstatter fossilbiler med elektriske biler i høyt tempo. Det grønne skiftet er også en offensiv industri- og økonomisk politikk.
Siden august i år har miljølovgivningen som tidligere var fragmentert blitt samlet i en enhetlig lovgivning som dekker klima, natur og forurensning.
Men, klimaomstillingen krever ikke bare mer produksjon av fornybar kraft og elektrifisering. Så langt har Kina bygget mer av alt, også kullkraftverk. De har satt seg som mål at utslippene skal nå toppen før 2030 og deretter går nedover. Omstillingen til et null-utslipps-samfunn er en svært krevende oppgave også for Kina. Tidligere har vi opplevd at det var størst oppmerksomhet rundt alt Kina har oppnådd.
Omfattende rapporter som ender i ambisiøse og krevende politikkanbefalinger
Denne gangen stod de store utfordringene framover og hvordan en pragmatisk tilnærming mot en karbonnøytral økonomi i sentrum kan gjennomføres.
I regi av China Council er det utarbeidet omfattende rapporter som ender i ambisiøse og krevende politikkanbefalinger på en rekke samfunnsområder. Kjernen i anbefalingene er behovet for systemendringer for eksempel i kraftsektoren og gjennomføring av en sirkulær økonomi. Disse anbefalingene rettes inn mot arbeidet med Kinas femtende fem års plan.
Vi regner ikke med at alle anbefalinger blir fulgt opp, men China Councils tidligere råd har i stor grad bidratt til Kinas klima- og miljøpolitikk.
Norge har vært ledende i rapporten om hav og grønn økonomi der Norge og Kina har mange felles interesser som store havnasjoner. Vi opplever også et taktskifte fra kinesiske eksperter som nå er pådrivere for å utrede tema som forbud mot bunntråling, etablering av nye marine verneområder og innstramming av ikke-bærekraftig fiske i internasjonalt farvann – alle områder som har vært sensitive for Kina tidligere.
Det kan være langt fra ord til handling, men tilnærmingen er ny og offensiv. Kina har også ambisjoner om å ta et større globalt ansvar i klimapolitikken. Det er viktige signaler etter at USA har trukket seg fra FNs klimapanel og Paris-avtalen.
China Council ble opprettet i 1992. I snart 35 år har kinesiske og internasjonale forskere og eksperter samarbeidet om viktige utviklings-, klima og miljøspørsmål. I begynnelsen var Kina et utviklingsland som var svært opptatt av å lære av vestlige kunnskapsmiljøer. Nå har Kina svært høy kompetanse og forskning som vi har mye å lære av.
Fra Norge har blant annet Børge Brende, Vidar Helgesen, Erik Solheim og undertegnede deltatt som rådsmedlemmer gjennom årene. I tillegg har mange forskere og eksperter arbeidet med analyser og anbefalinger.
Fordi Kina er et så stort land, har alle positive endringer også stor betydning globalt. I en krevende verdenssituasjon er China Council en interessant og viktig møteplass, i tillegg til at det er en kilde til kunnskap og påvirkning for Norges innsats på miljø, klimaomstilling og hav.
Jan-Gunnar Winther er fagdirektør, Norsk polarinstitutt og Kristin Halvorsen er tidligere direktør på CICERO og tidligere statsråd.
Les mer:
-
Kystvakta border sanksjonerte kinesiske tungløftskip utenfor Vesterålen
-
Forsker:
Mener oppmerksomhet til urealiserte Kina-prosjekter i Arktis kan gi et misvisende bilde av kinesisk innflytelse
-
Russland satser 400 milliarder dollar på arktisk transportkorridor
-
Kina og Russland utvider samarbeid i Arktis med felles forskningsekspedisjon