Konflikten mellom Grønland og USA: Håp om at tilliten kan gjenopprettes

Den ferske avtalen mellom Grønland og USA er et av de fremste samtaleemnene i Reykjavik, eller i dette tilfellet i Harpa konserthus. Flere av panelene på den største konferansen om Arktis, Arctic Circle Assembly, nevnte avtalen som ble offentliggjort i september.

David Balton, som har arbeidet i USAs utenriksdepartement og Det hvite hus, er nå seniorforsker ved Belfer Center Arctic Initiative ved Harvard Kennedy School i USA.

Han understreker at han «selvsagt ikke uttaler seg på vegne av den nåværende administrasjonen», men håper at den nye avtalen vil være til fordel for Arktis som helhet.

– Mitt håp er at den nye avtalen vil bidra til at vi kan legge bak oss en beklagelig og urovekkende episode i forholdet mellom USA og Kongeriket Danmark som helhet. En episode som har undergravd samholdet i Nato.

Grønland som eiendom

For å oppsummere: USAs president Donald Trump utløste en krise i forholdet mellom USA, Grønland og Kongeriket Danmark med trusler om å ta Grønland med makt dersom det skulle bli nødvendig. Situasjonen gikk så langt at Danmark og andre europeiske Nato-allierte sendte militære styrker til Grønland, både for å vise solidaritet og for å avskrekke et mulig angrep fra USA.

– Mitt syn er at president Trumps motivasjon ganske enkelt var å øke USAs territorium som en del av hans ettermæle. Det siste året har en gruppe diplomater fra Grønland, Danmark og USA jobbet i det stille for å finne en måte å løse den spente situasjonen på. Avtalen de fremforhandlet fremstår som et utmerket stykke diplomati, forklarer Balton.

– USA kunne ha gjort alt dette innenfor den originale 1951-avtalen, men en ny avtale sørger i det minste for at Grønlands rettigheter er krystallklare, legger han til.

Ekstraordinære formuleringer

– Det er flere ting ved de øvrige punktene i avtalen som bemerker seg, sier Balton.

– Avtalen nevner Nato og området som omfattes av Atlanterhavspakten (traktaten som ligger til grunn for forsvarssamarbeidet i Nato. Red. anm.) mer enn et dusin ganger i det som er en svært kort tekst. Den presenterer til og med muligheten for at Grønland forblir i Nato om landet blir selvstendig. Dette er svært oppmuntrende og bekrefter partenes, inkludert USAs, forpliktelse til Nato.

Balton sier at det også finnes noen slående formuleringer i avtalens innledning, som bekrefter Kongeriket Danmarks suverenitet og territorielle integritet.

– Avtalen anerkjenner at det grønlandske folket er et folk i henhold til folkeretten med rett til selvbestemmelse. Den anerkjenner også at det grønlandske folket har økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Dette er ikke noe USA vanligvis anerkjenner, sier Balton åpenhjertig.

Meningsfullt

Avtalen anerkjenner også behovet for å beskytte Grønlands uberørte miljø.

– I hvert fall på et politisk eller symbolsk nivå er disse punktene ganske meningsfulle. Og til sist er dette ikke en avtale om overtagelse av eiendom. Den gjør ikke Grønland til en del av USA.

Selv om avtalen klart gagner Grønland og Danmark, hindret det ikke Trump i å erklære at avtalen er «enormt bra for Europa, USA og alle andre, inkludert Grønland.»

Fra Ottawa-erklæringen til ledelse:

Grønland ser tilbake på over 30 år med Arktisk råd

– Jeg er selvsagt glad for at han mener det. Og forutsatt at både det grønlandske og danske parlamentet godkjenner avtalen som forventet, er mitt håp og forventning at USAs trussel mot Grønland vil avta, at forholdet mellom USA, Grønland og Danmark vil bedres og at samholdet i Nato vil styrkes som følge av dette, sier den amerikanske forskeren.

Ikke mere frykt

Den grønlandske politikeren Aaja Chemnitz håper å se en slutt på år med frykt og usikkerhet for Grønlands befolkning.

– Å signere avtalen var som å være i et dysfunksjonelt forhold i sju år, og plutselig må vi like amerikanerne. Det har vært en vanskelig tid for mange på Grønland. Folk har slitt med å sove og har følt behov for å ha radioen på for å vite om det blir krig i hjemlandet vårt. Det viser den vanskelige situasjon Grønland var i, sier Chemnitz til publikum.

Selv var hun var glad for å se danske og europeiske soldater på Grønland.

Ubesvarte spørsmål

– Det er en god avtale, og rundt 90 prosent av innholdet er forutsigbart og var allerede med i forsvarsavtalen fra 1951. Det er flott at en leder som representerer 56 000 mennesker, sitter som en likeverdig part ved samme bord som en leder for 330 millioner mennesker. Det viser virkelig at Grønland blir respektert som et land, sier Chemnitz.

Chemnitz roses diplomatene, politikerne og statsministrene på Grønland og i Danmark for alt arbeidet som er gjort, samt all innsatsen som har foregått bak kulissene. Men den grønlandske politikeren har fortsatt noen ubesvarte spørsmål.

– Hvor mange soldater blir det? Vil det også bety flere danske soldater? Vil dette roe situasjonen på en god måte? Bidrar det til å bevare freden på Grønland? Det er bra for samfunnet vårt. Men samtidig trenger vi også næringsutvikling på Grønland, påpeker hun.

Chemnitz ønsker amerikansk næringslivsinteresse på Grønland velkommen, men vil sikre at det innebærer riktige investeringer med gode hensikter.

– Med penger følger interesse, sier hun.

Brutt tillit

Donald Trumps trusler etterlater seg et spor av brutt tillit, et ødelagt vennskap og en splittet verden. Aaja Chemnitz påpeker trusler mot Grønland ikke har kommet verken fra Russland eller Kina.

– Trusselen som Grønlands befolkning har kjent på, kommer fra USA. Og det vil ta tid å bygge opp tilliten igjen. Vi kan ikke bare snakke oss ut av dette. Det krever handling. USA må gjøre noe for å gjenoppbygge det som er ødelagt.

Andreas Østhagen, forsker ved Fridtjof Nansens institutt og Nordområdesenteret, spør seg selv om konflikten til slutt var verdt det for USA.

– Sju år med et vanskelig forhold. Var det verdt det? Fikk USA det de ønsket? Var all fiendtligheten verdt det? Det åpenbare svaret er nei, sier Østhagen.

Han mener det er åpenbart at denne konflikten har svekket samholdet i Nato, og sier at tilliten også må gjenoppbygges her.

– Akkurat nå er det mangel på tillit til USA på politisk nivå, og de fleste Nato-land stiller spørsmål ved USAs forpliktelse til alliansen og europeisk sikkerhet og forsvar, inkludert, sier Østhagen.

Arne O. Holm mener:

Grønland – USA, diplomatiets seier over gangstermetoder

En vekker

Trumps trusler fungerte som en vekker for Europa om å bli mindre avhengig av USA. Noe som førte europeiske allierte nærmere hverandre og som gjorde at de rustet seg mot enhver sikkerhetsutfordring.

– Men for hva? spør Østhagen.

– Hva er sikkerhetsutfordringen vi må ta tak i? Trump-administrasjonens retorikk om Kina og Arktis har ført til en viss forvirring om hva sikkerhetsutfordringene er, hvor de er, og hvordan de skal håndteres.

Lettelse på Island

Da avtalen mellom USA og Grønland var et faktum, betydde det også at Island kunne slappe av.

– På Island høres et lettelsens sukk over at denne avtalen er blitt signert. Den gjør det mulig for oss å sette punktum for en pågående fortelling fra Trump-administrasjonen, som ofte har blandet sammen Island og Grønland, sier Silja Bára Ómarsdóttir, rektor ved Islands universitet.

Hun minner publikum om bildet Trump delte, der det amerikanske flagget strakte seg over Island.

– Den islandske utenriksministeren måtte innkalle den amerikanske ambassadøren til en prat. Slike handlinger, selv om de kan virke små i enkelte sammenhenger, får betydning når de kommer fra en supermakt.

Et vennlig folk

Global polarisering bekymrer Aaja Chemnitz.

– Vi pleide å leve i en globalisert verden der vi alle kunne være venner, og alt var ganske uskyldig. Plutselig så vi skiftet mot proteksjonisme. Vi er vennlige og godhjertede mennesker i Arktis og Norden, som ønsker global praksis velkommen. Men det er også viktig å vite at Trump-administrasjonens syn på saker som kvinner og klimaendringer utfordrer grunnleggende nordiske verdier.

Chemnitz ser fem år frem i tid og tror ikke mye vil endre seg, selv med en ny amerikansk administrasjon.

– Jeg tror America First vil bestå. Derfor må vi finne en måte å samarbeide på, selv om vi ser verden ulikt.

Særlig når maktfordelingsprinsippet ikke lenger fungerer.

Ikke sterkt nok

– Maktfordelingsprisippet, eller gjensidig kontroll mellom statsmaktene, ble bygget inn i det amerikanske systemet for å beskytte det mot uansvarlige ledere som Trump. Nå vey vi at dette systemet ikke holder, det er ikke sterkt nok. Jeg bekymrer meg for at skaden som er påført USAs styresett vil overleve Trumps presidentskap, sier Silja Bára Ómarsdóttir.

Tror du skaden Trump-administrasjonen har påført det nordiske samarbeidet, er varig?

– Nei, jeg tror ikke noe er varig, sier David Balton og påpeker at tidligere konflikter mellom USA og andre deler av verden har blitt løst, blant annet etter at Barack Obama ble valgt til USAs president i 2009.

EUs arktiske toppmøte:

Ber EU styrke nærværet i Arktis på grunn av økende trusler

En gave i dårlig innpakning

Aaja Chemnitz deler Baltons optimisme.

– Oppmerksomheten rundt Grønland var som en gave i dårlig innpakning. Det var oppmerksomhet Grønland trengte. Vi var en hvit flekk på kartet som ingen visste noe om. Ja, jeg tror det kan ordnes opp i, og jeg tror ikke det er skjedd varig skade på relasjonene mellom USA og Grønland og heller ikke mellom USA og Arktis, sier den grønlandske politikeren.

– Det mangler dialog og tillit, men jeg tror det kan bygges opp. En av de lite omtalte sidene som er en del av forsvar og beredskap, handler også om å skape robuste samfunn. Fra et arktisk perspektiv handler det i stor grad om å sørge for næringsutvikling, utdanning og et robust lokalsamfunn, ikke bare på Grønland, men over hele Arktis. Særlig i distriktene. Vi må fokusere mer på det.

Ennå ikke godkjent

Avtalen har ennå ikke trådt i kraft. Den krever fortsatt godkjenning fra både det danske og det grønlandske parlamentet, og ingen av dem har satt en dato for avstemning.

Det vil ikke være nødvendig med noen avstemning i USA. Avtalen er en endring av avtalen fra 1951 og trenger ikke godkjenning fra Kongressen.

– Jeg hadde en venn fra Sør-Afrika som en gang sa til meg at amerikansk politikk er altfor viktig til å overlates til amerikanerne. Hans tanke var at alle andre i verden burde få stemme i amerikanske valg. Amerikanerne burde holde seg hjemme, og vi ville alle tjene på det, sier David Balton med et smil.

– På godt og vondt er det imidlertid de amerikanske velgerne som faktisk vil avgjøre hvem som blir deres neste president.