forskning
Forskning og turisme på Svalbard er tett sammenkoblet, sier forskere
Svenske forskere har undersøkt forholdet mellom forskning og turisme på Svalbard, og argumenterer for at aktivitetene er tett sammenvevd og kan sees som to sider av samme sak.
Publisert
Sist oppdatert
Mange avsideliggende plasser med ekstremt klima i Arktis er populære turistmål, samtidig som de er svært attraktive forskningsområder.
Dette gjelder ikke minst Svalbard, skriver svenske forskere i en ny artikkel. De argumenterer for at forskning og turisme på øygruppa er svært tett sammenkoblet, med konsekvenser for deres respektive drift og prioriteringer.
Etter at kulldriften ble lagt ned på øygruppa, er det turisme og forskning som skal fungere som de sosioøkonomiske bærebjelkene i Svalbardsamfunnet.
Forskning og turisme
Forskerne skriver at både turister og forskere trekkes mot Svalbard av den samme drivkraften: et ønske om å utforske det ukjente.
Forskere søker ny kunnskap om klima, natur og økosystemer, mens turistene er ute etter kunnskap om Arktis gjennom sterke naturopplevelser.
– Man kan se på turisme og forskning som to sider av samme mynt når det gjelder utforskning, skriver forskerne og legger til:
– Vitenskap og turisme på Svalbard har vært tett knyttet til hverandre fra starten av og de genererer begge kunnskap og opplevelser for moderne oppdagelsesreisende.
Svalbard som turistdestinasjon stammer også til dels fra oppmerksomheten rundt de tidlige ekspedisjonene til Svalbard, som for eksempel de som ble gjennomført av Nansen og Andreé. Samtidig nevner forskerne at turismen også har ført til forskning, da noen ekspedisjoner finansieres av turister.
– Tusenvis av forskere og millioner av turister reiser til Svalbard hvert år for å utforske det unike øyriket, og disse tallene vil øke i takt med økt medieoppmerksomhet, skriver forskerne.
Fellesnevnere
Det er ikke bare praktiske forhold som knytter forskning og turisme sammen, men også større strukturelle faktorer, blant annet geopolitikk.
Flere land bruker forskningsaktivitet og tilstedeværelse i området som en måte å styrke sin innflytelse i Arktis.
– I denne konteksten blir enkelte lands (som Kina, Norge og Russland) aktiviteter som turistutflukter og forskningsekspedisjoner delvis sett på som geopolitiske strategier for å forsterke eller utvide innflytelsen i regionen.
Også økonomiske hensyn bidrar til koblingen. Norske myndigheter er avhengige av både forskning og turisme som alternativer til tidligere gruvedrift, og legger til rette for aktivitet i begge sektorer.
Samarbeid i praksis
I dag samarbeider forskere og turistnæringen på flere måter:
- Turguider bruker forskningsbasert kunnskap for å gi bedre opplevelser
- Forskere deltar som foredragsholdere eller guider
- Turister bidrar til datainnsamling gjennom såkalt 'folkeforskning'
- Begge parter deler logistikk som transport, utstyr og infrastruktur
Turistindustrien på Svalbard ønsker allikevel et enda tettere bånd med forskningssektoren. Forskerne har derimot blandede reaksjoner på denne interessen. Noen ser det som en distraksjon og vil gjerne differensieres fra turister, mens andre ser det som en mulighet for enda mer utforskning, betalt arbeid eller gratis reise, samtidig som de kan formidle forskningen sin til et bredere publikum og påvirke turister til å ta vare på miljøet.
Forskerne skriver at turismen har mest å vinne på dette forholdet, men at forskningen også drar mer fordeler enn man skulle tro gjennom infrastrukturen som turismen bidrar til å opprettholde.
Fremtidens Arktis
Forskerne mener at denne koblingen må tas på alvor, spesielt i arbeidet med bærekraft i Arktis.
Politiske beslutninger, klimaendringer og strengere miljøreguleringer påvirker både turisme og forskning – og tiltak rettet mot én sektor vil få konsekvenser for den andre.
– Skal vi sikre en bærekraftig utvikling i Arktis, må vi forstå hvordan disse aktivitetene henger sammen, konkluderer forskerne.
