Skal kartlegge naturslitasje fra turisme i Lofoten ved hjelp av satellitter

Ved hjelp av satellitbilder og kunstig intelligens skal forskere nå kartlegge slitasje på naturen som følge av økt turisme. 

- Før har man vært veldig opptatt av å telle antall besøkende, men dette prosjektet skal kartlegge hvilken slitasje besøkene har. Det kan være stor forskjell på hvor mange besøkende naturen i nord og i sør tåler, sier forskeren Elina Hutton til High North News.

Hun er prosjektleder for det nye forskningsprosjektet SALT Trail 2.0. Prosjektet finansieres av European Space Agency (ESA) og gjennomføres av Lofoten-selskapet Salt. 

Prosjektet er en mulighetsstudie som skal se på hvordan jordobservasjonsdata (SatEO) kan brukes til å overvåke miljøpåvirkninger fra naturbasert turisme over store geografiske områder.

- Testingen skal først og fremst foregå i Lofoten, sier Hutton, men legger til at andre områder som Jotunheimen nasjonalpark også er på agendaen. I tillegg er det viktig å teste flere typer natur, slik at man vet om teknikken kan fungere flere plasser.

Åpne kart

Ideen stammer fra en journalist som kontaktet Hutton om en uoffisiell tursti som hadde blitt svært populær på Instagram. Området hadde blitt offer for stor slitasje som følge av populariteten, og journalisten fikk stadig høre at stien var oppført i kart.

- Jeg visste fra tidligere arbeid at OpenStreetMap bruker satellittbilder til å oppdage stier, forklarer Hutton.

Stier kan oppdages og oppføres automatisk i kartet eller legges inn av brukere. Stiene som oppføres kan være offisielle, en benveg eller til og med et reinsdyrtråkk. Derifra kan stiene få ekstra oppmerksomhet gjennom sosiale medier.

- Stier er altså synlige fra verdensrommet, og jeg kom i snakk med en kollega om hvordan vi kan bruke denne informasjonen til noe bra.

Forutsi kommende problemområder

Hutton håper at prosjektet kan bidra til å dokumentere slitasjen på stiene.

- Da kan man også si at noe må gjøres. Hvis slitasjen ikke er dokumentert, så blir det vanskeligere å få penger til å fikse det eller å i det hele tatt argumentere for at noe trenger å fikses, sier forskeren.

Men det viktigste målet er å kunne forutsi hvilke områder som står i fare for uforholdsmessig slitasje på naturen.

- Vi håper å kunne utvikle et verktøy som også kan forutsi den neste plassen hvor slitasje kan finne sted. Hvis man kan oppdage det tidlig, så kan man iverksette forebyggende tiltak med en gang.

Naturen i nord er ekstra sårbar

Hutton forklarer at prosjektet er spesielt relevant i Arktis fordi naturen i nord er ekstra sårbar og bruker lenger tid på å komme seg enn lengre sør. 

- Ting forandrer seg raskere i Arktis og forandringene i landskapet kan bli enorme, sier Hutton og fortsetter:

- Naturen i nord bruker lang tid på å komme seg etter slitasje. Plantene har tilpasset seg korte somre og tøffe vilkår. De verken vokser eller sprer seg raskt. Når jorda ødelegges, så blir det veldig vanskelig for disse plantene å vokse tilbake.

- Klimaendringer sprer fremmede arter lengre nord og høyere opp i fjellene. Det betyr at det gjerne er disse plantene som tar over når landskapet vokser tilbake og ikke de opprinnelige plantene. 

Forskeren legger til at landskapet i nord kommer til å endre seg hvis det ikke forvaltes og at det er viktig å ta hensyn til forskjellene mellom nord og sør. 

- Det er derfor det er viktig å ikke bare telle antall besøkende, men den faktiske slitasjen. I sør kan en sti kanskje tåle 20 000 besøkende, mens 1000 besøkende på en sti i nord kan ha langt verre konsekvenser, advarer Hutton.

Markedsføring

Avslutningsvis sier forskeren at hun håper prosjektet kan løfte samtalen om turismen i Skandinavia og markedsføringen som bedrives av turistindustrien. 

- Dette prosjektet belyser et svært relevant problem i Skandinavia, hvor vi har allemannsretten og hvor turismen er på vei til å komme fullstendig ut av kontroll.

- Turistindustrien markedsfører urørt natur og de finner stadig nye stier å reklamere for. Folk sendes til nye plasser som man ikke vet om tåler så mange mennesker, sier hun og avslutter:

- Jeg håper vi kan ta samtalen om hvor lenge vi egentlig kan holde på sånn i turistindustrien. Turistaktørene bør involveres i samtaler om hvor vi skal lede turistene hen og om de trenger å hele tiden sendes til nye stier.