Read in English.

Sist uke var Danmarks statsminister Mette Frederiksen på Grønlandbesøk for å styrke samholdet mellom København og Nuuk i møte med sterkt påtrykk fra Washington D.C.

– Kjære grønlendere, kjære dansker. Vi befinner oss i en uvirkelig situasjon. Vi vil bli utfordret, og vi vil bli testet. Det har falt i vårt lodd å stå opp for det fellesskapet som vi på godt og ondt har hatt i århundrer, skrev hun på Facebook fredag ettermiddag.

USAs president Donald Trump repeterer stadig ideen om amerikansk kontroll av Grønland med svevende referanser til nasjonal og internasjonal sikkerhet, og uttrykker sterk tro på at herredømme over øya vil realiseres ved anneksjon.

Les også (artikkelen fortsetter)

Tilsvar på radikale utspill

Den amerikanske presidenten sendte nylig en høytstående delegasjon til Grønland anført av visepresident J.D. Vance.

Dette kontroversielle besøket gikk konkret til USAs rombase Pituffik (tidligere Thule flystasjon) ved Grønlands nordvestkyst. Med i følget var andredame Usha Vance, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz og energiminister Chris Wright (R).

– Danmark har ikke holdt tritt og brukt de nødvendige ressursene for å holde denne basen, våre tropper og Grønlands innbyggere trygg for de svært aggressive tilnærmingene fra Russland, Kina og andre nasjoner, sa Vance uten å belegge sine påstander, meldte Reuters.

Torsdag kveld svarte Frederiksen, selv til stede i Grønland, direkte på kritikken i et lengre Facebook-innlegg. I dette minnet hun også om sentrale forhold i relasjonen mellom kongeriket Danmark og USA, og ikke minst om fundamental folkerett.

Kontraster

– USA er et stort land. Danmark et lite land. Vi har sett opp til dere. Fordi dere helt siden 2. verdenskrig har stått på vakt for den frie verden. Skapt velstand og framgang. Fred og frihet, innledet den danske statsministeren og fortsatte:

– Vi har forsøkt å gjengjelde ved alltid å støtte dere. Og ved å møte opp når dere ringer. I oss har dere en venn som alltid har holdt sitt ord.

– Det er ingenting jeg ønsker meg mer enn at vårt vennskap kan fortsette. Fordi hvis vi lar oss splitte som allierte, går vi våre fienders ærender. Jeg vil gjøre hva jeg kan for at det ikke skal skje.

Så rettet Frederiksen fokuset på to sentrale punkter vis-à-vis Trump-administrasjonen:

– Når dere ber oss bruke mer penger på vårt forsvar, så gjør vi det. Og når dere ber om at vi skal styrke sikkerheten i Arktis, sparker dere inn ei åpen dør.

– Men når dere krever å overta en del av kongerikets territorium; når vi utsettes for press og trusler fra vår nærmeste allierte: Hva skal vi så tro om det landet vi i så mange år har beundret?

Grunnprinsipper

I forlengelsen mobiliserte Frederiksen motmakt overfor Det hvite hus:

– Dere kjenner oss. Dere vet hva vi står for. Dere vet at vi ikke gir opp, stadfester hun og viser det som er forankret i FN-pakten av 1945:

– Derfor er jeg nødt til å si det tydelig: Landegrenser. Staters suverenitet. Territoriell integritet. Dette er rotfestet i folkeretten. Dette er grunnleggende prinsipper. Utviklet etter andre verdenskrig slik at små land ikke skal måtte frykte store land.

– Derfor handler ikke dette kun om Grønland eller om Danmark. Det handler om verdensordenen som vi har bygget opp sammen gjennom generasjoner.

– Man kan ikke annektere andre land. Selv ikke med et argument om internasjonal sikkerhet, fastslo den danske statsministeren.

I klartekst overfor Rubio

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) tok også opp det folkerettslige med sin amerikanske kollega under Natos utenriksministermøte i Brussel sist uke.

– Et ærlig og direkte møte med utenriksminister Marco Rubio i går. Jeg gjorde det krystallklart at påstander og utsagn om å annektere Grønland ikke er bare uakseptable og respektløse. De utgjør et brudd på folkeretten, skrev Rasmussen på X fredag.

Egeninnsats og byrdedeling

Når det gjelder ivaretakelse av sikkerhet i Arktis og Grønland, viste Frederiksen både til nye danske satsinger – og til byrdefordeling i lys av særlig 1951-avtalen mellom USA og kongeriket Danmark om forsvar av Grønland.

Sentralt i denne avtalen, som fortsatt er gjeldende, er at USA i regi av Nato skal bistå Danmark i forsvaret av Grønland, ifølge Danmarks nasjonalleksikon.

– Om sikkerhet: Det er mye som vi og dere kan gjøre. Fra dansk side styrker vi nå vår egen tilstedeværelse. Mer overvåkning. Nye arktiske skip. Langtrekkende droner. Og satellittkapasitet. Vi står ved våre forpliktelser. Og mer er på vei, påpekte hun og fortsatte:

– Det har alltid vært en felles oppgave å vokte sikkerheten i Arktis. Grønland er en del av Nato, og vi har i snart 75 år hatt en forsvarsavtale med dere, som gir dere svært vid adgang til Grønland.

– Hvis dere gjerne vil være mer til stede i Grønland, så er Grønland og Danmark klar. Og hvis dere vil styrke sikkerheten i Arktis – akkurat som oss – la oss gjøre det sammen. La oss komme i gang!

LES OGSÅ: