meninger
Magiske møter med mennesker som bor i nord
Kommentar (Harstad): Bevæpnet med den verdensberømte Kvæfjordkaka sitter jeg i kafeen på Trondenes Historiske senter utenfor Harstad. Det tar tid å lande etter å ha diskutert USA og Europas sikkerhet med våre fremste eksperter.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
For femte år på rad arrangerer High North News en debattserie under Festspillene i Nord-Norge. Fra en forsiktig begynnelse har vi flyttet over i Nordic Hall, en av de største scenene under Festspillene.
Det analoge møtet
For en journalist er det selve begrunnelsen for å velge dette yrket. Å kunne møte drøyt 200 mennesker i en sal hvor det ikke engang er sitteplass til alle.
I ei tid hvor meningene våre dannes gjennom digitale medier, og hvor mer og mer av journalistikken styres av kunstig intelligens, eller despoter som setter den journalistiske dagsorden, er dette ingen liten hyllest til det analoge møtet mellom mennesker.
I løpet av tre debatter har mer enn 500 tilskuere vært til stede under vår blanding av politikk og kultur. Sist nå med et helt kor på scenen, Vocal Nord, som serverte oss vakker tangoinspirert sang, som et avbrekk i en heller dyster analyse av utviklingen, eller avviklingen om man vil, av USA.
Når journalistikken styres av kunstig intelligens
Før og etter korsangen blant annet en forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, som usensurert analyserer den internasjonale politiske utviklingen, mens hans amerikanske kollegaer faller som fluer for president Donald Trumps skiftende humør.
Rett til å overleve
Slike opplevelser gir ny inspirasjon til å kjempe for demokratiets rett til å overleve på tross av ytterliggående krefters framgang både i USA og Europa.
Nordområdene er ikke lenger en periferi, det er i sentrum for stormaktenes interessekamp, både med og uten våpen. Men samtidig som vi diskuterer våpen og et sterkere forsvar, må vi ikke glemme hvorfor vi forsvarer oss. Den demokratiske friheten vi fortsatt nyter godt av.
Uten demokrati blir våpnene bli folkets fiende. Uten demokrati mister vi også vårt viktigste våpen. Et fritt folk.
Derfor ikke helt tilfeldig at jeg trekker meg ut av folkehavet og inn i et historisk senter på Trondenes, også det ved havet, men uten plagsomt mye folk.
Inne i museet spores vår historie lenger tilbake i tida enn jeg klarer å telle, til ei tid hvor vi fortsatt befant oss i steinalderen mens resten av Europa tok steget inn i middelalderen.
Barbariet
Det påståtte barbariet som herjet var likevel moderat i sin form sammenlignet med moderne krigføring, hvor folkerett er erstattet av retten til å drepe et helt folk. Men snarveiene som ble tatt da bjarkøyhøvdingen Tore Hund ble dømt for å ha drept en annen drapsmann i 1027, fantes også dem gang.
Ved hjelp av den dansk-engelske kongen ble datidens lov opphevet og erstattet av en ny, med det resultat at Tore Hund fikk tilbakebetalt bøtene han allerede var dømt til.
Vi kjenner det igjen. Også i nasjoner som smykker seg med demokratiske merkelapper.
Til gjengjeld påla nye lover prester og kirker å betale en skatt som skulle finansiere Nidarosdomen, hva enn vi måtte få igjen for det.
Uten demokrati blir våpnene folkets fiende.
Nasjonens beste
Vi i nord har alltid stått i fremste rekke for nasjonens beste, også i perioder hvor vi knapt nok ble hørt.
Noen vil, med styrke, hevde at vi fortsatt ikke lyttes til.
Debattene i Harstad under Festspillene i Nord-Norge viser med all tydelighet at det i så fall ikke er viljen det står på.
Snarere handler det om manglende evne til å lytte.
God sommer!
