English version.

Etter en over 30 år lang og brokete prosess har Samisk hus (Sámi Viessu) i Tromsø (Romssa) offisielt åpnet dørene.

Lørdag ble husets lokaler ved Prosneset havneterminal innviet med taler, joik og andre kulturelle innslag.

Denne nye samiske arenaen har blitt satt ut i livet gjennom et samarbeid mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Sametinget (Sámediggi) av 2022.

– Et hus kan være bare et hus, men dette samiske huset skal bli et samlingssted og en trygg møteplass for samisk språk og kultur. For de som er nysgjerrige, for de som vil lære, for de som vil lære bort og for de som bare vil være sammen.

Dette stadfester Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap), fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap) og sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) i et felles innlegg om åpningen.

Mye bra, men stadig en vei å gå

Tromsø har vært et bosted og knutepunkt for samer i uminnelige tider, men arven fra statens fornorskningspolitikk henger igjen, påpeker sametingspresidenten i sin tale på åpningsmarkeringa.

– I dag er Tromsø et slags urbant samisk episentrum der man finner den samiske befolkninga som alltid har vært her, og som vil bli bedre kjent med sin samiske historie, og et tilflyttet mangfold av samer fra hele Sápmi, sier Muotka.

Hun viser til stor interesse for lokale arrangementer der man kan se, lytte til og lære om samisk kunst, historie, språk og tradisjonshåndverket duodji – og til at flere tar på seg kofte på nasjonaldagene 6. februar og 17. mai.

– Samtidig må vi ikke glemme at Tromsø fremdeles er preget av fornorskningsskadene. Dette gir seg utslag i at samer fremdeles opplever hets på gata, og at mange velger ikke å kle på seg kofte for å unngå tilsnakk og mobbing.

– Samene i Tromsø har mange utfordringer, og hva kan vel være bedre enn at vi nå har et sted, en samlingsplass, en samisk frihavn der vi kan møte utfordringene sammen.

Sentralt i forsoningsarbeidet

For et år siden la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport. Denne danner et grunnlag for oppgjør med statens politikk for å assimilere samene og flere minoriteter i det norske samfunnet.

– Rapporten levner ikke noen tvil om at fornorskninga har satt dype spor, og at en rekke tiltak må gjøres for å komme fornorskningsskadene i møte, sier Muotka og fortsetter:

– Sametinget mener at et av de viktigste tiltakene er å satse på samiske møtesteder. Det kan ikke understrekes nok hvor avgjørende det er med møtesteder der samer i alle aldre får utviklet sitt språk, sin kultur og sin identitet. Romssa Sámi Viessu er nettopp et sånt sted vi alle kan bruke og føle oss hjemme.

Godt i gang – og mye i vente

Selskapet for realiseringen av Samisk hus i Tromsø ble stiftet i 2023, og signerte i vinter en kontrakt om innflytting i byens havneterminal.

Utover våren har huset rommet flere åpne arrangementer: Kunstutstilling og foredrag ved samiske veivisere, duodjiverksted for barn, unge og voksne, kafé med språkspill for barn på både sør-, lule- og nordsamisk, pizzakveld med brettspill for ungdom og lesedag for studenter.

Dette er bare starten, betoner selskapets styreleder Torjer Olsen. Han er professor i urfolksstudier og leder ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet.

– I tida som kommer, skjer det viktigste: Det er folk og hva folk gjør som skaper møteplassen. Målet er at dette blir et sted der det er trygt og godt å komme inn, om du er same, om du ikke er helt sikker på om du er same, eller om du rett og slett bare er interessert i samiske temaer, skriver Olsen i avisen iTromsø.

– Vi kan se fram til Romssa Sámi Viessu som pulserende senter for kulturell utveksling og læring, der vi kan utforske og bevare våre tradisjoner, framholder Eirik Losnegaard Mevik (Ap), hovedutvalgsleder for kultur i Troms fylkeskommune, i sin tale på åpninga.

LES OGSÅ: