Bare tre knutepunkter holder Russlands gass- og oljeeksport i gang

Russlands arktiske eksport av olje og flytende naturgass er avhengig av et overraskende lite antall fartøy, lagringsanlegg og maritime korridorer, ifølge en ny analyse fra Center for Strategic and International Studies (CSIS). Dette understreker både den økonomiske betydningen av denne handelen og de økende utfordringene knyttet til overvåking.

CSIS Futures Lab anslår at Russlands sjøbårne eksport av arktisk råolje har generert om lag 18,8 milliarder dollar i brutto eksportinntekter siden februar 2022. Russisk eksport av fossilt brensel samlet sett genererer anslagsvis 193 milliarder euro (220 milliarder dollar) årlig, ifølge analysen.

Handelen med arktisk råolje er i særlig grad konsentrert rundt flytende lagring og anlegg for overføring av last mellom skip. Ifølge analyser fra CSIS har to fartøy for flytende lagring og omlasting, Umba og Kola, håndtert anslagsvis 53 prosent av Russlands sjøbårne eksport av arktisk råolje siden krigen startet. Ankerplassen for overføring mellom skip ved Murmansk i Kolabukta sto for ytterligere 24 prosent.

Det betyr at minst 77 prosent av den sanksjonerte eksporten av råolje fra Arktis, til en verdi av om lag 14,5 milliarder dollar, passerte gjennom bare tre faste steder: Umba, Kola og ankerplassen for omlasting ved Murmansk. Bare 23 prosent ble eksportert direkte til internasjonale markeder uten å benytte seg av disse flytende lagringsfartøyene eller ankerplassen ved Murmansk.

Denne konsentrasjonen er også betydelig for flytende naturgass. Basert på data fra Bloomberg anslår CSIS at arktisk naturgass står for rundt to tredjedeler av Russlands totale sjøbårne gasseksport. Novatek har plassert flytende lagringsenheter for flytende naturgass ved Murmansk og utenfor Kamtsjatka for å legge til rette for overføring mellom isklassefartøy som betjener Arktis, og konvensjonelle gasskip.

Norge ligger langs ruten

Geografien plasserer Norge midt i denne maritime logistikken.

CSIS' data for fartøysporing viser russisk arktisk energitrafikk som beveger seg fra Barentshavet langs norskekysten før den fortsetter mot internasjonale markeder. Norske myndigheter har fulgt trafikken nøye.

Norske myndigheter registrerte nær 400 sanksjonerte fartøy som seilte langs norskekysten i løpet av en periode på litt over ett år, fra tidlig 2025 til våren 2026. Fartøyene fraktet primært råolje fra Murmansk-området og flytende naturgass fra arktiske terminaler, mens Vardø trafikksentral kontinuerlig overvåket trafikken i internasjonalt farvann.

Kystverkets egen overvåking fra 2026 registrerer 251 seilaser langs norskekysten utført av sanksjonerte fartøy i løpet av 2025, og opplyser at mange av disse fartøyene er utilstrekkelig forsikret og trolig av en teknisk standard som avviker fra ordinær skipsfart.

Situasjonen i norske farvann omfatter også mer enn bare sanksjonerte fartøy. Siden begynnelsen av 2024 har isklassifiserte gasstankskip som betjener Yamal LNG-anlegget i Russland, stoppet i farvannet utenfor Honningsvåg mer enn 40 ganger, ifølge automatiske sporingsdata gjennomgått av High North News. Disse fartøyene er ikke sanksjonerte, og stoppene er lovlige i henhold til gjeldende norske og europeiske regler.

Anløpene har vært knyttet til besetningsbytter, proviant og annen logistisk støtte.

Honningsvåg har en lengre historie knyttet til logistikken rundt Russlands arktiske flytende naturgass. I 2018 gjennomførte Yamal LNG sin første omlasting av naturgass mellom to skip utenfor den norske havnen, der last ble overført fra et isklassifisert Arc7-fartøy til en konvensjonell gasstanker.

Dette skkillet er viktig: Honningsvåg er for tiden ikke et knutepunkt for omlasting av sanksjonert russisk olje eller flytende naturgass. Men at byen brukes som logistikkstopp for Arc7-skip, illustrerer hvordan norske farvann inngår i det bredere støttenettverket for Russlands energitransport i Arktis.

Arktisk, mørk skipstrafikk

Samtidig blir synligheten til noen av de viktigste russiske arktiske energiressursene dårligere.

CSIS har funnet ut at den observerbare sporingsaktiviteten fra Kola og Umba har sunket med rundt 85 prosent sammenlignet med nivåene før 2022. Forskerne sier at fartøyene har slått av den automatiske sporingen eller manipulert signalene. I ett tilfelle sendte Kola ut en manipulert posisjon som plasserte skipet utenfor kysten av Nigeria, mens det i virkeligheten befant seg i Arktis.

Nedgangen skaper en økende maritim blindsone rundt infrastruktur som ellers er svært konsentrert og lett identifiserbar. Den øker også betydningen av Norges evne til å kombinere sporingsdata med satellittbilder, rapporteringssystemer og andre kilder ved sporing av fartøy langs kysten.

Samtidig utvider Russland sin infrastruktur i Arktis. Satellittbilder analysert av CSIS viser minst 15 nye lagringstanker knyttet til anlegg for flytende naturgass i Murmansk, ved Belokamenka i Kolabukta. Anlegget, som etter planen skal settes i drift innen 2030, kan på sikt gjøre det mulig å eksportere flytende naturgass fra den relativt isfrie Kolabukta uten å være like avhengig av få Arc7-tankskipene.

Press mot den arktiske kjeden

CSIS mener at vestlige myndigheter derfor bør rette oppmerksomheten mot den spesialiserte infrastrukturen som muliggjør Russlands eksport fra Arktis.

Anbefalingene går blant annet ut på å begrense tilgangen til utenlandsk teknologi og komponenter som trengs for å bygge og vedlikeholde Russlands atomdrevne isbrytere, hindre tilgang til spesialiserte vedlikeholdstjenester og fremskynde EUs forbud mot å utføre service på russiske gasskip.

Forskerne etterlyser også utvidet satellittovervåkning, sammen med annen overvåking, av flytende lagring og overføringer mellom skip, og at denne informasjonen offentliggjøres for å hjelpe forsikringsselskaper, havner og andre maritime leverandører med å identifisere fartøy involvert i sanksjonsomgåelse.