Read in English.

Sjøforsvaret prioriteres høyt i regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Foreslåtte investeringer svarer rimelig godt på behovet for en maritim satsing som gir økt evne til operasjoner, særlig i nordlige farvann. Det vurderer sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal.

– Regjeringens forslag legger opp til en betydelig styrking av Sjøforsvaret. Flåten skal moderniseres og fornyes, og antall fartøy vil øke. Dette gir økt tilstedeværelse langs verdens nest lengste kystlinje, og i de store og viktige havområdene utenfor, uttaler Berdal til High North News.

– Majoriteten av dagens patruljevirksomhet, med for eksempel kystvaktfartøy, er i nord. Dette vil fortsette – og med et gradvis økt antall fartøy i både Kystvakten og Marinen, vil vi få enda bedre tilstedeværelse og situasjonsforståelse.

Avskrekkende kraft

Norge og Russland deler maritim grense i Barentshavet og Polhavet.

I disse havområdene opererer den russiske Nordflåten, som har fått økt betydning og blitt tilført flere nye ubåter.

Dette skjer særlig i kjølvannet av Russlands krigføring mot Ukraina og grep rundt Den nordlige sjørute, samt Natos utvidelse i Norden (inkludert i Østersjøområdet).

Kan du si noen ord om betydningen av forsterkede norske maritime kapasiteter i møte med styrkingen av Nordflåten?

– At regjeringen foreslår å anskaffe flere ubåter – som er blant de mest slagkraftige og avskrekkende våpensystemene vi har – samt anskaffe minst fem nye fregatter, er veldig positivt for vår evne til å forsvare oss, framholder sjøforsvarsjefen og fortsetter:

– Russland er i ferd med å fornye hele sin flåte, fra ubåter til overflatekampfartøy. Gitt den tilspissede sikkerhetspolitiske situasjonen, er det utrolig viktig at Norge har maritime kapasiteter som kan bidra til å ivareta Norges og Natos interesser i nord.

Viktig med hensyn til spenningsnivå

Hvilken betydning har det at spesifikt Norge i større grad kan ta ansvar for maritime operasjoner i nordområdene, framfor at et økt behov for nærvær løses av allierte?

– Norge er Russlands nærmeste nabo i nordlige farvann, og opererer i de samme havområdene. Vi må på et selvstendig grunnlag være i stand til å ivareta våre maritime interesser, samtidig som vi må kunne operere sammen med allierte, svarer Berdal og fortsetter:

– Patruljering med norske kystvakt- og marinefartøy i Barentshavet er helt naturlig og nødvendig. Hvis vi i stor grad hadde vært nødt til å overlate denne formen for patruljering til andre, ville det kunne skapt dårligere situasjons-forståelse og utfordringer som går på tvers av den lavspenningen vi ønsker å ha i nord.

Åpen direktelinje

I forlengelsen er et viktig punkt at Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og den russiske Nordflåten har en kommunikasjonskanal for å unngå misforståelser og utilsiktet eskalering.

Denne direktelinjen er stadig åpen, bekrefter talsperson for FOH, korporal Jonny Karsen, overfor High North News.

De to militære hovedkvarterenes nye sjefer – henholdsvis viseadmiral Rune Andersen (tiltrådte i november) og viseadmiral Konstantin Kabantsov (tiltrådte i mars) – har også kommunisert med hverandre.

– Det har ikke vært fysisk kontakt, men det har vært korrespondert via brevutveksling, uttaler Karlsen.

Om bruken av kanalen, opplyser han følgende:

– Det gjennomføres ukentlige systemsjekker på Skype mellom FOH og Nordflåten. I tillegg har det vært sporadisk korrespondanse med brev eller e-post mellom hovedkvarterene på Reitan og i Severomorsk.

– Militært samarbeid med Russland er som kjent stanset. Kommunikasjonskanalen mellom de militære hovedkvarterene holdes åpen i den hensikt å ivareta sikkerheten til våre flygere og sjøfolk når de opererer i samme område, presiserer Karlsen.

Sjøkontroll

Hvis den økonomiske rammen for utviklingen av Forsvaret framover skulle ta utgangspunkt i gjeldende langtidsplan, vil det blant annet fordre nedskjæringer i Sjøforsvarets struktur, skriver forsvarsjef, general Eirik Kristoffersen, i sitt fagmilitære råd av juni 2023.

Ved strukturelle sjømilitære kutt vil ikke Forsvaret evne å møte en ambisjon om sjøkontroll, og må fokusere på nektelse, påpeker han.

Nå vet vi at regjeringen forslår å styrke forsvarssektoren med 600 milliarder kroner over en 12-årsperiode, med de tyngste investeringene i Sjøforsvaret. Hvis forslaget vedtas av Stortinget, vil forsvarsrammen være 83 prosent høyere i 2036 sammenliknet med dagens budsjettnivå.

Vil Sjøforsvaret med foreslått forsterkning være i stand til å møte en ambisjon om sjøkontroll i Nordsjøen og Norskehavet i samspill med allierte?

– Å skulle ha fullstendig kontroll over alt til enhver tid er krevende. Norge har god oversikt over aktivitetene som er i våre interesseområder. Den foreslåtte styrkingen av Sjøforsvaret, kombinert med Luftforsvarets maritime patruljefly, droner og ikke minst Norges meget kapable Etterretningstjeneste, vil i framtida gi oss enda bedre kontroll med aktivitet over og under vann, svarer Berdal.

– I tillegg vil det stadig tettere samarbeidet med våre allierte ytterligere øke vår evne til å ivareta god situasjonsforståelse i Nordsjøen og i Norskehavet, legger han til.

Forsvarskommisjonens vurdering

En bred maritim satsing ble sterkt anbefalt av Forsvarskommisjonen våren 2023.

Norge står overfor en særlig utfordring til havs de neste 10 til 20 årene, skriver i kommisjonen i sin rapport og peker blant annet på følgende:

• «Norges strategiske interesser, fortrinn og sårbarheter vurdert opp mot det interne og eksterne utfordringsbildet, peker i maritim retning. Et farligere og mer uberegnelig Russland, USAs prioritering av Kina, samt finsk og svensk inntreden i Nato understreker dette. Sjøveiene er kritiske for å sikre forsyningslinjene til den nordiske halvøy.»

• «Norges petroleums- og kraftproduksjon til havs er blitt enda viktigere for europeisk energisikkerhet. Åpning av havområder og sjøveier i Arktis, samt utviklingen i det ytre rom, vil sette ytterligere krav til norsk militær tilstedeværelse i nordområdene.»

• «Utsiktene for stabilitet og lavspenning i norske nærområder er dårligere enn på lang tid, og norsk verdiskaping i samme område har aldri vært større. Norges beliggenhet påvirker norsk sikkerhet og strategisk handlefrihet i vestlig strategisk retning. Dette skyldes nærheten til Kolahalvøya, samt en lang kystlinje mot Barentshavet og havområdene for russisk maktprojeksjon.»

• «Både russisk og alliert strategisk interesse for Norge og norske nærområder er direkte eller indirekte koblet til det maritime domenet. Alvoret i sikkerhetssituasjonen leder til at forebygging og avskrekking blir viktigere for å unngå konfrontasjon, konflikt og i verste fall krig.»

• «For Norge vil mye av denne forebyggingen og avskrekkingen bygge på en fellesoperativ tilnærming med særlig oppmerksomhet mot det maritime, fra hav til kyst,» vurderer kommisjonen.

LES OGSÅ: