Norge, Tyskland og Canadas regjeringssjefer: Vi er klare til å forsvare det høye nord

Ut av en norsk stridsvogn på Fossmofeltet, Bardufoss, kommer de en etter en: statsminister Jonas Gahr Støre, Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Canadas statsminister Mike Carney.

For å møte norske, tyske og canadiske styrker som deltar på storøvelsen Cold Response – og sammen med dem demonstrere og mobilisere felles kraft, både militært og politisk.

– Jeg vil berømme Tyskland og Canada for å være så nære partnere og likesinnede land, bevisste på hva som må gjøres i den tida vi er inne i. Vi er ved et kritisk øyeblikk der vi må stå sammen som allianse, og der vi som deler verdier, må komme sammen og ta felles ansvar, framholder Støre.

På podiet retter de tre regjeringssjefene en stor takk til egne og andre allierte soldater som nå øver i nord.

– Vi skylder disse unge mennene og kvinnene å levere politisk det som kreves for å ha et sterkt forsvar. Vi ser de forferdelige konsekvensene av krig i Ukraina, nå på det femte året. Vi ser krig igjen i Midtøsten. Det er vårt ansvar å beskytte oss selv mot krig, sier Støre.

Beredt

– Vi er her for å vise at vi er klare til å forsvare og sørge for avskrekking i nordområdene, stadfester kansler Merz.

Nylig forsterket Tyskland og Norge et allerede tett og omfangsrikt forsvarssamarbeid med Hansa-avtalen.

Fredag formiddag, under et besøk ved Andøya Space, kunngjorde Merz og Støre også utvikling av et sterkere strategisk romsamarbeid – med betydning for både forsvarsevne, sivil beredskap og europeisk autonomi.

Det trilaterale besøket til Bardufoss tjente også som ramme for drøfting av nye felles framstøt for strategisk samspill, bemerker kansleren.

– Innenfor rammen av EU, sammen med våre partnere Canada og Norge, trenger vi nå felles strategier for energiforsyning, samt for satellittprogrammer og romfart. Dette er temaer som vi diskuterer intensivt her, sier Merz.

Ubåtsamarbeid er også under utforskning ettersom Canada skal modernisere sin ubåtflåte, og Tyskland og Norge har invitert Ottawa inn i sitt felles anskaffelsesprosjekt.

Felles styrke

Statsminister Carney plukker opp tråden til sine kolleger – ikke minst langs linjene han skisserte i sin Davos-tale i januar. I denne tok han tydelig til orde for sterkere samhandling blant mellomstore makter i møte med stadig mer uhemmet maktbruk fra stormakter.

– Startpunktet er styrken i våre felles verdier. Samtidig anerkjenner vi verdien av vår styrke. Vi investerer alle tungt i forsvar og sikkerhet – og erkjenner at vi er langt sterkere sammen, sier Carney og fortsetter:

– Sterkere sammen når vi samarbeider på områder som romvirksomhet og forsvar, men også når vi samarbeider med andre likesinnede nasjoner, som Cold Response er en god illustrasjon på.

For tida øver over 30 000 soldater fra 14 allierte land på forsvar av Natos nordflanke – særlig i Nord-Norge, men også i Nord-Finland og over hele Norden.

Vilje og handling

– For Canada er det svært viktig å delta på denne øvelsen med våre spesialstyrker. Vi lærer mye, og forhåpentligvis har vi også noen lærdommer å gi videre, fortsetter Carney og fastslår følgende:

– Vi vil beskytte våre egne territorier, vi vil beskytte nordområdene og Arktis – og ved å gjøre det, vil vi også beskytte Nato, frihet, demokrati og menneskerettigheter.

Torsdag lanserte han en omfattende plan for å styrke militært forsvar, samfunnsutvikling og økonomisk sikkerhet i Canadas arktiske og nordlige områder.

Planen inkluderer investeringer på over 32 milliarder canadiske dollar i militær infrastruktur, og er et ledd i den canadiske strategien for å redusere avhengigheten av særlig USA.

Gardering og kalibrering 

Norsk militær egenevne i nord er også under stor oppbygging, som skissert av Støre.

– Norsk sikkerhet hviler på tre bein: Våre egne forsvarsstyrker. Det kollektive forsvaret gjennom Nato. Og sterke bilaterale bånd til allierte. For tida styrker vi alle disse tre dimensjonene. Jeg er veldig glad for at vi nå kan gjøre dette i Arktis – da denne regionen har vært sentral for norsk nasjonal sikkerhet over flere tiår, spesielt de siste 20 årene.

– Vi ønsker å bevare lav spenning i det høye nord, og opptre forutsigbart på lang sikt. Cold Response, som avholdes annethvert år, er en viktig aktivitet som alle rundt oss kjenner til – og de vet at vi øver for å holde et riktig nivå, påpeker statsministeren med hentydning til Russland.

Sikkerhet i Arktis handler ikke bare om norsk sikkerhet, men også sikkerheten til alle allierte, understreker Støre.

– Hvis vi tar vare på Arktis på en ansvarlig måte, tjener det også Europa, Nord-Amerika – og formålet med det transatlantiske forholdet. Her demonstrer vi troverdig forsvar og avskrekking i fellesskap.

Krigsspørsmål

Som antydet innledningsvis, var den store ustabiliteten i kjølvannet av Russlands fullskala krigføring mot Ukraina og storkrigen i Midtøsten også sentrale tema på topplederbesøket i indre Troms.

Støre, Merz og Carney bekreftet sterk støtte til Ukrainas forsvarskamp, og vilje til å opprettholde press på Moskva. Overfor pressen ga de uttrykk for tydelig uenighet med Trump-administrasjonens nye beslutning om å lette på noen av sanksjonene på russisk olje.

Krigshandlingene i Midtøsten gir grunn til dyp bekymring, og diplomatisk engasjement er avgjørende for å motvirke ytterligere eskalering, var også en samstemt holdning blant de tre.

– Nordområdene, der vi nå befinner oss, ligger geografisk langt unna Teheran, men krigen har direkte innvirkning på vår sikkerhet og vår energiforsyning, poengterer Merz på tysk og fortsetter:

– Vi deler viktige mål med USA og Israel. Irans atomvåpenprogram og ballistiske missilprogram må stanses, og Iran må slutte å stimulere til terror. Men for hver dag denne krigen varer, dukker det opp flere spørsmål og ting blir stadig klarere: Vi trenger en overbevisende plan for hvordan denne krigen kan komme til en slutt.