politikk
115 milliarder mer til Forsvarsløftet: – Verden er blitt mer uforutsigbar
Regjeringen vil øke de økonomiske rammene for langtidsplanen for forsvarssektoren med ytterligere 115 milliarder kroner i tillegg til å forlenge planen med fire år. Blant annet fremskyndes Finnmarksbrigaden med to år.
Publisert
Sist oppdatert
På fredag inviterte statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Tore O. Sandvik til pressekonferanse om langtidsplanen for forsvarssektoren. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var også til stede.
De kunne melde at regjeringen foreslår å øke de økonomiske rammene for langtidsplanen for Forsvaret med ytterligere 115 milliarder kroner frem til 2036. Dette er en økning fra 112 milliarder til 190 milliarder.
Langtidsplanen for Forsvaret, Forsvarsløftet, ble først lagt frem i 2024. I fjor ble budsjettet økt med 4,2 milliarder kroner. Hovedlinjene fra Forsvarsløftet ligger fast, men regjeringen foreslår altså å bruke ytterligere 115 milliarder kroner i perioden frem til og med 2036, hvorav 31 av disse foreslås tilført i årene frem til og med 2030. I tillegg utvides planperioden fra 2036 til 2040.
Økte priser
Statsminister Jonas Gahr Støre trekker frem at prisen på forsvarsmateriell har økt og at det må legges mer penger i langtidsplanen.
– Etter at vi la frem planen er verden blitt mer uforutsigbar og den sikkerhetspolitiske situasjonen mer alvorlig. Nå gjør vi nødvendige endringer i planen for å sørge for en effektiv utvikling av forsvarsevnen vår i møte med en farligere tid, sier Støre og fortsetter:
– Prisene på forsvarsmateriell har økt, og vi har nye erfaringer fra krigen i Ukraina. Derfor legger vi betydelig mer penger inn i langtidsplanen, samtidig som vi gjør krevende prioriteringer i planen for å styrke Norges forsvarsevne raskt.
Våpen og forsvarsmateriell har blitt mye dyrere og Natos krav til medlemslandene har økt. I tillegg utvikler teknologien seg raskt og regjeringen ser det nødvendig å fremskynde anskaffelser.
– Krigen i Ukraina har lært oss hvordan ny teknologi endrer måten man kriger på. Derfor satser vi mer på ny teknologi, elektronisk krigføring og rombasert kommunikasjon, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Fremskynder Finnmarksbrigaden
Forsvarsministeren peker på at økningen i budsjettet gjør at investeringer kan starte tidligere, samt at en raskere forsterkning av Forsvaret i Finnmark.
– Vi styrker Norges forsvarsevne. Vi starter de tyngste investeringene i ubåter og fregatter tidligere, og vi fremskynder oppbyggingen av Finnmarksbrigaden. Vi prioriterer beredskap og utholdenhet i Forsvaret ved å fylle lager mens Russland kriger i Ukraina. Samtidig opprettholder vi et høyt aktivitetsnivå i Forsvaret, og sikrer kontroll i norske nærområder, sier Sandvik.
– Vi prioriterer det som er viktigst, og det vil derfor også være utsettelser og reduksjoner i planen. Vi inviterer nå Stortinget til et bredt forlik om å fortsette å styrke Forsvaret i en sikkerhetspolitisk urolig tid, legger han til.
Viktigere med samarbeid
Strategiske samarbeid med Norges viktigste allierte er en hovedprioritet for regjeringen. Norge har allerede inngått strategiske forsvarsavtaler med Storbritannia og Tyskland. Forhandlingene om en avtale med Frankrike pågår og Norge jobber for at Norden skal bli den mest integrerte forsvarsregionen i Europa.
– Et tettere samarbeid med landene rundt oss styrker vår operative evne og vår industrielle kapasitet. Vi blir bedre på avskrekking og sammen har vi større slagkraft. Samtidig vil et mer forpliktende samarbeid bidra til økt alliert tilstedeværelse i områder som er viktige for oss, spesielt i Arktis, sier statsministeren.
