Debattinnlegg: Høyt spill med tryggheten som innsats

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

I Helse Nords arbeid med hvordan vi pasienter skal ha det i fremtiden, skal nemlig beslutningene tas med jevnere mellomrom enn rundetidene på ei femmil i langrennssporet. I stedet for den prosessen det først var lagt opp til, som ser på helheten og delene sammen, kommer i stedet beslutningene på forskjellige tidspunkt, på forskjellige nivå og raskere enn Petter Northug klarte å avslutte femmila i Falun.

I disse dager er høringen «Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord» ute på runde. Tittelen høres betryggende byråkratisk ut, men her blir mye avgjort. Ikke minst om hvem som skal være med og bestemme hva. Saker som ett eller to sykehus på Helgeland tas ikke opp der. Det skal heller ikke diagnostikk (f.eks. røntgen) eller spørsmålet om både Tromsø og Bodø skal fortsette med den akutte hjertebehandlingen PCI. Hvordan kreftbehandlingen skal skje er heller ikke med.

Det samme gjelder behandling av premature nyfødte i Nord-Norge i fremtiden. Intensivsenger for de sykeste pasientene skal ses på når prosessen er ferdig.

Enkeltdeler av helsetilbudet blir altså behandlet utenom og til dels også før helheten, om det i det hele tatt finnes noen helhet igjen å snakke om. For Helse Nord kan nok dette forenkle egen prosess, men for alle oss andre skal tunga holdes svært beint i munnen om vi ikke skal bomme på noe. Det føles nesten som å være amatør og spille sjakk mot Magnus Carlsen. Og i potten ligger tryggheten vår og livene våre.

Spiller du med en profesjonell bør du også være forberedt på noen trekk du ikke har sett før. I dette tilfellet blir hele forutsetningen for omstillingen tatt opp igjen til diskusjon, nemlig «gode og likeverdige spesialisthelsetjenester». Det er åpenbart mulig å tøye litt på hva dette skal bety. I Helse Nords ordbok er synonymet nå «forsvarlige tjenester».

Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn at det er «forsvarlige tjenester» som nå skal tilbys i hele Nord-Norge, og ikke «gode og likeverdige tjenester» som var forutsetningen tidligere. Det kan bety at utkantene, kanskje spesielt i Finnmark og Nordland, vil få et dårligere helsetilbud i fremtiden, enn de som bor i Tromsø sentrum.

I høringsnotatet blir det brukt mye plass på å beskrive et regionsykehus (UNN i Tromsø), mens et stort akuttsykehus (Nordlandssykehuset i Bodø) ikke diskuteres spesielt nøye. Nordlandssykehuset er blant de største akuttsykehusene i Norge i antall innbyggere i sitt opptaksområde. Det er lov å håpe at det er en forglemmelse, men en slik forglemmelse kan plutselig gi et helt fylke et mye dårligere helsetilbud.

Dersom vi i fremtiden ikke skal ha alle tre nivåer så vil Nord-Norge som eneste region være uten et komplett sykehustilbud som kan fylle alle funksjoner.   

I Nord-Norge har vi fått beholde sykehusene i Lofoten og Vesterålen etter at helseministeren grep inn, men mye av det andre som gjør at vi føler oss trygge både som kreft- og hjertepasienter og som nybakte foreldre kan fremdeles ryke. Alle sakene som nå skal behandles i rykk og napp vil til sammen gi svar på om befolkningen i Nord-Norge vil ha et reelt likeverdig helsetilbud etter omstillingen i Helse Nord.  

Jeg er bekymret. 

Det gjenstår å se om vi i Nord-Norge ender opp med likeverdige helsetjenester, eller om de bare blir «forsvarlige».