– Grønland trenger EU, og EU trenger Grønland
Jens-Frederik Nielsen, lederen for Grønlands regjering Naalakkersuisut, taler til EU-parlamentet i Strasbourg. Parlamentet er en av to lovgivende forsamlinger i unionen. Dets hovedoppgaver er lovgivning og budsjettering, samt kontroll av EU-kommisjonen som er unionens utøvende myndighet. (Foto: Fred Marvaux/EU)
Onsdag talte Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen til EU-parlamentet i Strasbourg. Han framhever viktigheten av partnerskapet med EU, og potensialet for ytterligere samarbeid på felt som kritiske råvarer og fornybar energi.
Jens-Frederik Nielsen (D) er den første grønlandske regjeringslederen som har talt til EU-parlamentet.
Talen onsdag ble holdt på invitasjon fra parlamentets president Roberta Metsola (PN).
– Jeg er både glad og beæret over president Metsolas invitasjon. Dette markerer en ny milepæl i vårt gode samarbeid med EU, og også en mulighet for å framheve ønsket om økt samarbeid mellom oss, sier Nielsen på talerstolen og fortsetter:
– Med de utfordringer og muligheter som Grønland og EU står overfor i dag, tror jeg på at vi gjennom et styrket partnerskap kan finne sterke løsninger som er gunstige for oss begge. Grønland trenger EU, og EU trenger oss. Jeg ser fram til å fortsette dialogen med EU om vårt samarbeid.
Den grønlandske regjeringslederen Jens-Frederik Nielsen og EU-parlamentets president Roberta Metsola hadde også et eget møte i Strasbourg. De drøftet forholdet mellom Grønland og EU, og bekreftet et gjensidig ønske om å videreutvikle samarbeidet mellom partene. (Foto: Daina Le Lardic/EU)
Står sammen med Grønland
Den grønlandske regjeringslederen ble ønsket velkommen i den lovgivende forsamlingen med følgende ord:
– Med Grønland som strategisk partner, jobber vi side om side for å styrke stabiliteten i Arktis, motvirke hybride trusler og takle tiltakende sikkerhetsrisikoer, framholder Metsola.
– Dette parlamentet vil alltid stå sammen med det grønlandske folket for deres rett til å velge sin egen vei, for deres territorielle integritet. Når Grønland ser mot Europa, vil de finne venner og allierte, understreker hun.
I sin tale takker også Nielsen EU for dets sterke støtte i utfordrende tider – med andre ord i kjølvannet av press fra USAs president Donald Trump, som gjentatte ganger har gitt uttrykk for et ønske om kontroll over Grønland.
Les også (artikkelen fortsetter):
Aktuelle felt for intensivert samspill
Overfor EU-parlamentet framhever den grønlandske regjeringssjefen de kommende forhandlingene om dette budsjettet som en mulighet for ytterligere styrking av samarbeidet mellom Grønland og EU.
I talen peker Nielsen mer konkret på potensialet for økt samvirke innenfor kritiske råvarer, fornybar energi, digitalisering, utdanning og bærekraftig turisme.
Grønland har 24 av 34 av de mineralbaserte råmaterialene som EU har identifisert som særlig kritiske for europeisk industri og næringsutvikling – og i juni annonserte EU-kommisjonen at unionen vil utvinne grafitt på øya. Grønland har også et stort vannkraftpotensial.
Handel
Den grønlandske lederen trekker òg fram betydningen av handelsforbindelser mellom Grønland og EU, spesielt med tanke på fisk og skalldyr, og understreker behovet for at handelen fortsatt skal være gjensidig fordelaktig.
I tillegg uttrykker Nielsen et håp om at EU vil vurdere å endre sitt generelle forbud mot selprodukter. Selfangst har alltid vært en viktig del av den inuittiske kulturen, understreker han – og viser til at dette forbudet har vesentlige negative konsekvenser for Grønland.
