For Kåre Tannvik (63) og Ronny Østrem (51) begynte eventyret med en utedo, et telt og en lavvo. I 2016 forventer de rekordtall og regner med en omsetning på nærmere 32 millioner kroner – takket være kongekrabben – Nord-Norges gull.

-Det var kummerlige forhold, men vi var begge så bevisst på at vi skulle få dette til å gå, vi skulle få det til, sier eier og gründer av Kirkenes Snøhotell, Ronny Østrem.

Men galskapen som han beskriver har kostet. Både hjerteinfarkt, skilsmisse og perioder med total utbrenthet. Det har vært et blodslit med et tiårsperspektiv.

-Var det verdt det? Jeg er 51 år nå, og tenker ofte på om jeg ville gjort det igjen. Og jeg tror faktisk ikke jeg hadde fått det til på nytt, særlig nå som jeg vet hva det har kostet, sier Østrem.

I 2012 hadde bedriften en omsetning på 15 millioner kroner, og de siste tre årene har det tatt helt av.

-Vi har virkelig hatt en enorm økning, og jeg hadde ikke trodd dette for tre år siden. Interessen for å komme hit er enorm, men det har ikke alltid vært slik. Det har vært en formidabel inntektsmessig økning, og veksten ser ikke ut til å stoppe opp, sier gründeren.

Turistgruppen kommer i fra Asia, og mange fra Taiwan. De betaler titusener av kroner for opplevelsene – de som gjerne gir status i hjemlandet.

Industri – men med måte

I følge Østrem er utfordringen å få bunnlinjen i bedriften til å samsvare med økningen i omsetningen.

- Vi er på en industriell plattform nå, med solide og flere guider, kokker og servitører. Og jeg føler vi er på et nivå vi kan styre. Vi har mennesker til å ta seg av arbeidsoppgaver jeg og Kåre og to-tre andre gjorde før. Og vi har ledere i alle avdelinger, både innenfor scooterkjøring, kongekrabbesafari og hundekjøring, sier Østrem.

Han forteller at han og kompanjongen Kåre bestandig har hatt en finger med i alt som ble gjort. Og at det å få tak i de riktige personene har vært en stor utfordring.

- Det er menneskene som blir husket, og det er viktig å ansette mennesker som egner seg til dette her. Men den dagen jeg ikke får sette fingeravtrykket mitt i dette, så orker jeg ikke å være med mer, sier Østrem, som ikke ønsker å bli det han husker og sitter med av minner fra Disneyland.

- Kø, og atter kø. Og det er det man sitter igjen med når ting blir for stort. Vi vil gi opplevelser, og vi vil ikke bli for store, sier han.