Forslag om å stanse Melkøya-elektrifisering får ikke flertall

Torsdag denne uken stemte Stortinget over flere forslag om å stanse elektrifiseringen av Hammerfest LNG, også kjent som Melkøya-anlegget. Ingen av disse fikk flertall i Stortinget. 

I et av forslagene, som ble lagt fram av Rødt, tas det til orde for å frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at andre næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften.

Forslaget lå lenge an til å få flertall i Stortinget, men dette flertallet forsvant etter snuoperasjonen til SV, som onsdag varslet at de trakk sin støtte til forslaget.

Nestleder Lars Haltbrekken begrunner snuoperasjonen med at et eventuelt vedtak ville vært ulovlig, og la samtidig vekt på bekymringen rundt at andre industriaktører, som datasentre, står i kø for å få kraften. 

- Vi kommer til å gå ut av det forslaget som vi mener ikke fører oss noen vei i denne saken. Det er et vedtak som ber statsråden å gjøre noe som han ikke kan gjøre i henhold til norsk lov. Og det er også et vedtak som sier at den samme mengden kraft skal brukes av andre industriaktører. Dermed frykter vi at presset på Finnmarksnaturen kan bli akkurat like stor, sa nestleder Lars Haltbrekken i SV til NRK. 

Elektrifiseringen av Melkøya, som regjeringen vedtok i 2023, har vært et omstridt tema. 

Mange er kritiske til konsekvensene som elektrifiseringen kan få for Finnmark, og frykter at regionen, som allerede preges av en anstrengt kraftsituasjon, vil bli støvsugd for kraft. 

I forbindelse med godkjenningen av Snøhvit Future-prosjektet (elektrifiseringen av Hammerfest LNG) la regjeringen fram en plan for utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Dette skal ifølge regjeringen få på plass mer kraft enn det som kreves for å koble på Snøhvit Future for å forbedre kraftsituasjonen.

Samtidig handler også et omstridt tema om utbygging av både vindkraft og kraftlinjer, og konsekvensene dette kan ha for eksisterende næringer og natur.

Krafttilgang og press på natur

- Kraft er en knapphetsressurs, og bedriftene som sårt vil kutte utslippene sine på fastlandet skriker etter tilgang på mer kraft og nett. I et klimaperspektiv er det hodeløst å sende denne kraften til Melkøya for å øke fossilproduksjonen istedenfor å kutte på land, argumenterte stortingsrepresentant og medlem av Energi- og miljøkomiteen Frøya Skjold Sjursæther i MDG i sitt innlegg i stortingssalen. 

- Stortingsflertallet overser også at et klart flertall av Finnmarkinger ikke ønsker denne løsningen, la hun til.

- Kraftsituasjonen i Finnmark er allerede dårlig, presset på naturen er enormt, andre næringsaktører vil slite. Strømprisene vil bli høye og ustabile, vurderte stortingsrepresentant og medlem av Energi- og miljøkomiteen, Sofie Marhaug (Rødt).

Hun mener elektrifisering ikke er et klimatiltak, men heller flytter utslippene framfor å kutte dem. 

- Dette forlenger levetiden på Melkøya for en billig penge. Det er derfor Equinor ønsker seg denne løsningen. Men Rødt mener at det er forurenseren – og ikke Finnmark – som skal betale prisen for utslippene. Vi vil fortsette å kjempe med nebb og klør mot hvert eneste vindkraftverk i Finnmark.

Stabile rammevilkår

Energiminister Terje Aasland framhevet på sin side de enorme investeringene som allerede er gjort i prosjektet, og mener det er uansvarlig å prøve å stanse det. 

- Stabile og forutsigbare rammevilkår er bærebjelken i norsk petroleumspolitikk og helt avgjørende for at vi skal kunne videreutvikle virksomheten og sikre investeringer i tiden framover, sa han og la til: 

- Snøhvit Future innebærer økt gassproduksjon, det forlenger levetiden på Hammerfest LNG og kutter Co2-utslippene fra anlegget. Utbyggingsplanen for Snøhvit Future er godkjent. Konsesjoner er gitt til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn, og for ny 132 kV-ledning fra Hyggevatn og ut til Melkøya, fortsatte han. 

Aasland trakk også fram at 55 prosent av prosjektet i dag er gjennomført, 15 milliarder kroner er forpliktet og 700 personer arbeider for å gjennomføre prosjektet.

- Så har regjeringen startet et helt nødvendig kraft- og industriløft for Fnnmark. Og det er der vi sier at vi ønsker mer nett og mer kraftproduksjon. Dette har vi gjort helt uavhengig av Melkøya - fordi Finnmark trenger nett og kraft, spesielt i Øst-Finnmark. Kraft- og industriløftet er noe Finmmark trenger, noe Finnmark har jobbet for i nærmere 20 år, og ikke noe Melkøya direkte er avhengig av, fortsatte energiministeren. 

Han sier det likevel er lagt inn en sikkerhetsventil knyttet til dagens gasskraftverk på Melkøya, da Snøhvit Future-prosjektet ble godkjent, for avlastning av strømnettet hvis det blir behov det. 

- Alvorlig

Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) vurderer det som alvorlig at flertallet i salen over flere uker bidro til stor usikkerhet for Norges største næring. 

- Spørsmålet er ikke om man er enig eller uenig i Ap og Sp sin beslutning i 2023 om elektrifisering, som de selv må stå ansvarlige for. Dette handler om hvorvidt Norge skal være et stabilt og forutsigbart land å investere i, sa han og la til: 

-  Det handler om tillitt til norske myndigheter og folkevalgte om at inngåtte avtaler og konsesjoner holdes, ikke endres over natten, mange år senere.