Når politikernes bostedsadresse bestemmer hva som er nasjonal krise

Denne gangen er det en buss som har tatt fyr inne i en av de mange utrangerte tunnelene langs hovedferdselsveien mellom nord og sør, Europavei gjennom Nordland.

Hvor lenge den eneste veien mellom nord og sør vil være stengt denne gangen, vet ingen. Bortsett fra at det vil ta flere dager før den åpner.

12 timers omkjøring

Lang er også den eneste mulige omkjøring, via Sverige. Forleden kjørte jeg fra Bodø til Hamarøy, ei strekning på 23 mil som det tar drøyt tre timer å kjøre. I dag ville jeg brukt 12 timer på en 90 mils omkjøring. Skjønt, hvem vet, for akkurat nå er deler av omkjøringsveien via Sverige også stengt.

E6 er gjerne stengt på grunn av ulykker eller annet i kortere eller lengre periode flere ganger i måneden. Og når den først stenges skiller den ikke mellom sivile og militære kjøretøy, eller horden av trailere som frakter varer mellom nord og sør.

At veien denne gangen stenges på det som er første dag av påskeferien for mange, gjør kaoset rimelig komplett.

Et av flere problemer med veien er at det bor svært få stortingsrepresentanter langs denne delen av E6.

Derfor har kravet om oppgradering blitt ignorert i mange tiår. Først da Russland gikk til krig mot Ukraina gikk alvoret opp også for de som betrakter nord med sørlige øyne. Etter krigen ble et mangeårig sivilt krav om å knytte infrastrukturen mellom Nord-Norge og Sør-Norge sammen på en forsvarlig måte, med ett sikkerhetspolitikk.

Ikke at det var en ny problemstilling.

Plutselig akutt

Den ble bare plutselig akutt og synlig for et politisk flertall. En eller annen gang etter 2030 skal derfor deler av strekningen være utbedret.

Denne gangen stengte E6 noen timer etter at Stortinget barket sammen rundt bensin- og dieselpriser påvirket av en annen krig, USAs krig mot Iran. Helt uten konsekvensanalyse, eller budsjettdekning, fant et politisk flertall et noen milliarder kroner som skulle brukes til å senke prisene på drivstoff.

Les også

Legger bombemål til byen: Billigere enn å bygge ut på Reitan

Noen ville gå mye lenger og senke matmomsen i samme slengen. Sylvi Listhaug, leder i Fremskrittspartiet klarte å lokke med seg «halve» pressekorpset på handletur til Sverige for å understreke poenget.

Som journalist ville jeg følt på et stort ubehag ved å dilte i hælene på en stortingsrepresentant og parlamentarisk leder som med ei lønn på rundt 1,7 millioner tvinges til Sverige på grunn av høye matpriser.

Det er et tankekors hvor geografisk bestemt kriseforståelsen er.

Den virkelige krisen

For den virkelige krisen handler ikke om prisen på bensin og diesel eller svensk mat, den handler om at den sikkerhetspolitiske viktigste og mest utsatte delen av Norge systematisk tappes for folk. Den yrkesaktive delen av befolkningen i nord har de siste ti årene sunket som en stein. Korrigert for flyktninger blir situasjonen dramatisk.

Ikke minst er det dramatisk fordi Forsvaret i nord skriker, sammen med helsevesenet, på folk. I den reviderte Forsvarsplanen som ble lagt fram i dag skal særlig Finnmarksbrigaden fremskyndes i tid. Det krever folk. Mye folk.

Dette vet alle, men kriseforståelsen stopper et eller annet sted på vei fra sør til nord, slik all trafikk mellom nord og sør nå har stopper fullstendig opp.

Slår vi sammen hastevedtaket om å kutte drivstoffutgifter og subsidiering av strømprisen gjennom «Norgesprisen», hvor ikke ei eneste kroner går til Nord-Norge, ender vi på om lag 16 milliarder kroner.

Beløpet er stort nok til å fjerne den statlige personskatten i nord fem ganger.

Kan føle seg trygg

Alternativt er det nok til å senke det samlede personskattetrykket i nord med om lag 40 prosent.

Hva det koster å utbedre tunnelene langs E6 for å binde Norge sammen, vet jeg ikke. Men man hadde kommet et stykke på vei med 16 milliarder kroner.

Med lavere skatt og en fungerende infrastruktur ville den dramatiske utviklingen i folketallet i nord blitt snudd til vekst.

Slik at resten av landet kunne følt seg tryggere i tilfelle krig.

Og stortingsrepresentantene kunne fortsatt sin ferd til Sverige på fire felts motorveier for å spare noen kroner på bacon.

Noe annet ville jo være ren og skjær krise.