Legger bombemål til byen: Billigere enn å bygge ut på Reitan

I et brev til Sivilforsvaret i Nordland i fjor høst, ber arkitektfirmaet Nordic Office of Architecture om dispensasjon fra plikten til å oppføre tilfluktsrom i Bodø/Glimt Arctic Arena, som skal oppføres i Bodø sentrum i løpet av 2026.

Arenaen har et areal på 21 475 kvadratmeter, skal huse 10 000 publikummere og bygges uten kjeller og altså uten tilfluktsrom.

Det er ingen dramatikk i akkurat det, for bygging av nye tilfluktsrom ble vedtatt midlertidig stanset av Stortinget i 1998. Dermed er søknad om unntak fra Sivilbeskyttelseslovens paragraf 20 om plikten til å etablere privat tilfluktsrom en ren formalitet.

Brennhet problemstilling

Alle som søker får dispensasjon, men de må likevel søke fordi de kan bli pålagt å bygge tilfluktsrom senere hvis bygget utvides og det midlertidige byggestoppet fra 1998 oppheves.

Unntaket illustrerer likevel en brennhet problemstilling.

I fjor ble det klart at Bodø blir vertskommune for et felles luftoperasjonssenter for Nato (CAOC - Combined Air Operations Center) - et regionalt hovedkvarter for Nato som planlegger, styrer og støtter luftoperasjoner i fred, krise og konflikt.

Geopolitisk hotspot

Nå er det også klart at Nato-senteret blir plassert midt i byen ved Bodø lufthavn, og ikke ved Forsvarets hovedkvarter på Reitan 25 kilometer øst for Bodø, som først planlagt.

Det plasserer Bodø kommune tilbake på kartet som en geopolitisk hotspot. En «first strike city». Russiske myndigheter har uttalt at Natos nye senter i Bodø er en «aggressiv krigsforberedelse». 

Men, ifølge Sivilforsvaret har Bodø tilfluktsrom til bare 21 000 av 53 000 innbyggere. Leder for Sivilforsvaret i Nordland, Espen Larsen, har tidligere forklart til HNN at ikke er meningen at det skal være 100 prosent dekning basert på innbyggertall og at  filfluktsrom må sees i sammenheng med andre tiltak.

– Samtidig er det nedgang i antall tilfluktsrom fordi det rives en del bygg som huset tilfluktsrom.

Ta rivingen av gamle Saltdal sykehjem i Saltdal kommune som eksempel. På grunn av den snart 30 år gamle byggestansen, blir ikke tilfluktsrom som rives erstattet. Dermed er det ikke lengre noen offentlige tilfluktsrom i Saltdal.

Ett år senere

I Totalberedskapsmeldingen som allerede har rukket å bli ett år gammel, anbefales det å gjeninnføre plikten til å bygge tilfluktsrom, samt utarbeide et nytt beskyttelseskonsept i fire kategorier:

Beskyttelse der du er, lokasjoner i tryggere geografiske områder, dekningsrom og tilfluktsrom.

Regjeringen har bedt Stortinget om å oppheve vedtaket fra 1998 og skriver i Totalberedskapsmeldingen at de «vil raskt sende et forslag om dette på offentlig høring.

Ikke ulovlig

Ett år senere er det ingen tegn til forslaget. Derimot har Bodø blitt plassert på kartet som et legitimt bombemål ifølge Krigens folkerett og Genevekonvensjonen, som sier at man skal unngå å plassere militære mål i nærheten av tettbygde strøk.

Arne O. Holm mener:

Bodø «Ny by – ny flyplass»: Har begravelsen funnet sted i stillhet?

Det er altså ikke ulovlig å plassere militære mål i tett opp mot bebodde områder, men det skal unngås så langt det er mulig.

Norges Røde kors mener at basen er et åpenbart lovlig mål i krig og stiller spørsmål ved plasseringen tett på byen.

– I slike debatter er det viktig at man vurderer konsekvensene og risikoen ved å plassere en slik institusjon i Bodø, forklarte Tobias Köhler, sjefjurist i Røde kors, som deltok på debattkonseptet Lytring i Bodø forrige uke.

Følger folkeretten

Statssekretær i Forsvarsdepartementet Marte Gerhardsen (Ap) tok del i debatten, og bekrefter overfor HNN at det jobbes det med å få en forskrift om tilfluktsrom på høring uten å gi noen tidslinje.

Hun presiserer at CAOCs permanente plassering i Bodø er innenfor Krigens folkerett.

– Vi skal følge folkeretten og legge militære mål slik at om motstanderen følger krigens folkerett, skal de kunne ta ut militære målet uten å ramme sivile. Det er sånn krig burde være.

Bryter folkeretten

Tar dere høyde for at en eventuell fiende ikke følger folkeretten?

– Det må vi gjøre. Vi skal fortsette å kjempe for folkeretten. Men det er klart når du ser hvordan Russland holder på i Ukraina, der de bruker terrorbombing av sivile som krigsstrategi, bryter det med alt som er folkerett.

Vil det si at CAOC setter bodøbefolkningen i fare nettopp fordi Putin ikke respekterer folkeretten?

 – CAOC eller ikke CAOC, om Putin bestemmer seg for å terrorbombe Norge, kan det ramme hvem som helst. Målet vårt er å unngå at det skjer. Vi vil ikke ha krig på norsk jord, sier Gerhardsen.

– Derfor må vi ha alliert tilstedeværelse og et sterkere forsvar. Hvis krig med Russland vil ligne på det som skjer i Ukraina, er det helt forferdelig. Det må ikke skje.

Sparer penger

Er byttet av plassering gjort for å spare penger?

 – Det var først og fremst for å komme raskt i gang. Det handler også om at vi nå har bygd opp en midlertidig CAOC som fungerer og som går veldig bra. Det jobber allerede 160 mennesker der. Forsvaret kom til oss og sa at de ønsker dette istedenfor å legge ned og opprette på et nytt sted. At vi heller viderefører, utvikler og bruker det som er her på flystasjonen. Det er en praktisk og pragmatisk beslutning, sier Gerhardsen.

Hun bekrefter også at det er billigere beholde CAOC i byen enn å renovere i fjellanlegget på Reitan.

Andre ruster opp

Mens vi venter på at forskrift om tilfluktsrom skal på høring, reduseres dekningsgraden år for år. Ikke bare ved riving, men også på grunn av tilflytting til byene i nord, som Bodø og Tromsø.

I Totalberedskapsmeldingen skriver regjeringen at det er «uforsvarlig i den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen å opprettholde vedtaket fra 1998, som i praksis over tid betyr en styrt avvikling av tiltaket med høyest beskyttelse for sivilbefolkningen i krig»

De påpeker også at andre land rundt Norge ruster opp denne type tiltak. Finland, så sin side, rustet aldri ned.

Beholder unntaksordning

Dekningsgraden for tilfluktsrom i Norge er på om lag 45 prosent av befolkningen. Til sammenlikning har Finland, Danmark og Sverige en dekningsgrad på henholdsvis cirka 90, 80 og 70 prosent. 

Regjeringen mener at det vil være riktig at det stilles slike krav både til offentlige og private prosjekter, sett i lys av behovet for økt beredskap mot ulike typer scenarier.

I påvente av Stortingets høring vil dog Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ikke avvikle gjeldende praksis med å innvilge fritak fra å bygge tilfluktsrom i nye bygninger før nytt regelverk og kriterier er på plass.

Sikkerhet som ettertanke

Tidligere leder for Bodø sosialistiske ungdom, Anton Andreassen (21) var en del av panelet på Lytring. Han kritiserer Bodø kommune og Forsvarsdepartementet og mener at folks sikkerhet er tilsidesatt.

Se debatten her:

Bodø – et bombemål?

– Det virker som om folks sikkerhet er en ettertanke. Først skal Nato-senteret til byen. Deretter skal de tenke på bomberom og buffersoner. Det blir helt feil, sier Andreassen.

Mener du at plasseringen av Nato-senteret i byen går på bekostning av innbyggerne i Bodø?

– Ja, ordføreren virker desperat etter å få Nato-senteret hit, og det virker ikke som at han tar så mye hensyn til folket som bor her eller hvilke sikkerhetstiltak som burde være gjort i forkant.

Ungdomspolitikeren mener det virker som om penger betyr mest i valget av Bodø lufthavn over Reitan.

– Jeg tror denne avgjørelsen gjør noe med identiteten til byen. Det at vi blir en militærby, og det er kanskje ikke så mange unge som vil flytte til en slik by. Jeg tror ikke dette er det rette valget for Bodø i det hele tatt.

Nedstemt

I behandlingen av Nato-senteret i Bodø bystyre i februar, ble et forslag fra Sosialistisk venstreparti stemt ned. Forslaget innebar et krav om en orienteringssak som skulle belyse konsekvensene for sivilbefolkningen i krig og fred.

Partiet frykter at etableringen vil beslaglegge arealer tiltenkt byutvikling og skape utrygghet i fredstid. Deres mest alvorlige bekymring er imidlertid at senteret vil utgjøre et mulig bombemål tett på byområdet i en krigssituasjon.

Flyttingen har skapt både politisk uro i Bodø og bekymring blant innbyggere. Noe som ble tydelig under debatten i Stormen bibliotek.

Flere i salen tok til orde for at avgjørelsen er tatt uten at innbyggernes sikkerhet er tatt hensyn til.

Marte Gerhardsen, du hørte motviljen fra publikum i salen. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er det er helt legitimt å være bekymret, og det er fint at folk sier ifra. Så er det samtidig sånn at det har vært et nærmest enstemmig flertall for dette i bystyret i Bodø. Men jeg har respekt for at det er forskjellige meninger rundt dette.

Bombemål?

Moderator for debatten, redaktør i High North News Arne O. Holm spurte ganske enkelt panelet om det nye hovedkvarteret til Nato gjør Bodø til et legitimt og mer utsatt bombemål?

Tobias Köhler svarte ja.

Ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H) er likevel entusiastisk over etableringen og viser til Forsvarsdepartementet når det gjelder tilrettelegging for sivile.

– Sikkerhetssituasjonen i Europa er som den er, og vi ønsker å stille opp for nasjonen når forsvarssjefen ber oss om det.

– Galskap

Ingebrigtsen har lenge ønsket en permanent løsning i Bodø.

– Vi har markedsført den militære infrastrukturen vi har her i byen. Det ville vært galskap å ikke benytte seg av den. Den beste måten for oss i Bodø og for Norge å forhindre et angrep på, er å bygge oss sterkere, slik at terskelen for å angripe blir så høy at det ikke skjer.

Flyttingen kan også bli økonomisk gunstig ettersom Forsvarsdepartementet er i dialog med kommunen om å kjøpe tilbake områder inne på flystasjonen.

Marte Gerhardsen sier at Russland fortsatt er opptatt med krigen i Ukraina, men at det kan endre seg raskt.

– Målet vårt er å være godt nok forberedt innen 2030, sier statssekretæren.

Det betyr at Regjeringen og Bodø kommune har knappe fire år på å etablere en oppdatert kriseplan som rommer hele Bodøs befolkning.