Han døde da vi trengte ham som mest

Jeg har ofte hentet fram Habermas i mine foredrag om demokratiets globale forfall. Også her i spaltene har jeg sitert den tyske filosofen i møter med næringslov, politikere og andre som forveksler dialog med påstander mennesker uten makt ikke kjenner seg igjen i.

Naiv vil noen hevde

Dette er ved kjernen av Jürgen Habermas filosofi, en grunnleggende, og naiv vil noen hevde, tro på at de gode argumentet ville seire dersom det skapes rom for den offentlige samtalen. Eller som han også sa det:

– Kraften i de bedre argumenter.

Slike utsagn står seg dårlig i det internasjonale ordskiftet, hvor våpnenes kraft fullstendig overskygger argumentet.

Samtidig er sivilsamfunnets eneste våpen ordet, argumentene og dialogen. At våre standpunkter tåler å bli utfordret. At vi evner å anerkjenne en motstander og til og med skifte standpunkt dersom andres argumenter trumfer våre egne.

Et slikt resonnement har dårlige levekår i vår tid.

Donald Trump, Vladimir Putin og Benjamin Netanyahu har et felles mål om å bombe andre lands sivile og militære i hjel, uten så mye som et forsøk på å argumentere for denne diktatoriske retten til å bestemme over andres liv. Virkemidlene ved siden av våpnene er løgn og forfalskning.

I et slikt perspektiv har dialogen for lengst tapt sin rett.

Les også:

Av og til lurer jeg på om de har blitt sosialister hele gjengen

Der dialogen dyrkes

Desto viktigere blir det å forsvare restene av demokratiske prosesser der disse fortsatt finnes. Ikke minst beskytte arenaene hvor debatten og dialogen kan dyrkes.

I ei tid hvor en stadig større del av de offentlige utgiftene skal flyttes fra sivilsamfunnet til Forsvaret er demokratiene ekstremt sårbare, også i fredstid. Nærmest skamløst hylles aksjetradere som plukker millionbeløp på en børs styrt av våpenproduksjon og oljelagre som tappes uten påfyll.

I andre enden befinner de seg som ikke makter å kombinere stigende bensinpriser med et matbudsjett som skal forsvare milliardoverskudd i matvarekjedene. En av de store kjedene hadde et driftsresultat på fire milliarder kroner i fjor.

Mens renta fortsetter på sitt relativt høye nivå henter sjefen for DnB ut en årslønn på 18,7 millioner kroner, opp 1,8 millioner sammenlignet med året før. Vel, ikke alt dette er lønn. Inklusive er også en bonus for å ha klart å tyne ekstra kroner ut av bankens kunder i ei tid hvor mange sliter med å betjene sin gjeld.

Det handler ikke, som Habermas ofte minte oss på, om hva som er rettferdig. Det handler om hva som er mest lønnsomt. De fleste av oss redusert til kunder. Eller brukere og klienter når det er tomt på kontoen etter at matbaronene, banksjefene og traderne har fått sitt.

Nye stemmer

Han rakk også i løpet av sitt lange liv å ta del i debatten om hva det digitaliserte samfunn gjør med den offentlige samtalen. Den bekymret ham, kanskje særlig frykten for falske nyheter og algoritmers betydning for den offentlige samtalen. Også det omtalt her i avisen.

I High North News har vi et åpent kommentarfelt på våre sosiale kontoer. Med få unntak slipper vi å moderere innleggene. Dialogen dyrkes foran skråsikkerhet og personangrep.

Jürgen Habermas ble kritisert fra både høyre og venstre. Fra venstre for å være en naiv reformist, fra høyre for å ikke akseptere markedets overlegenhet i møtet med demokratiet. Så gikk han likevel foran ved å vise evne til å endre egne standpunkt.

Dette politiske mellomrommet burde være det største i et demokratisk samfunn, men krymper stadig under tegningene til arkitekter styrt av narsissisme og lidenskap for det autoritære.

En stor og relevant filosof er borte. Kanskje åpner det veien for nye stemmer som kan riste i oss hvis vi ikke lenger «ser kraften i et bedre argument».