Mens 30.000 soldater øver på krig brukes Grønland og Svalbard i en helt reell krig

Tegninga på førstesiden av det franske satiremagasinet Charles Hebdo viser en døende, narkoman ukrainsk president som mottar en større pengegave fra Donald Trump. Penger den amerikanske presidenten har stjålet fra Grønland.

Charlie Hebdo forfalsket

Ved første øyekast ser det ekte ut. Charlie Hebdos skarpe ironi får ofte leserne til å sette kaffen i halsen. Karikaturen er tilsynelatende signert av en av magasinets kjente tegnere. På en annen av magasinets førstesider fortelles en historie om at Volodymyr Zelenskyj har sendt sine beste soldater til Grønland.

Problemet er bare at ingen av oppslagene er sanne. Det er rene forfalskninger som ikke er lett å avsløre selv for et trent øye. I virkeligheten er det en del av den skjulte, hybride krigføringen som foregår rundt oss hver eneste dag. Våpnene er byttet ut med falske nettsider, manipulerte TV-opptak, eller som her, falske førstesider i et magasin som ble kjent over hele verden etter et brutalt terrorangrep mot redaksjonen tilbake i 2015.

12 av redaksjonens medlemmer ble drept.

– Metodene som er brukt i denne saken, falske nyhetskilder, forfalskede videoer, misbruk av seriøse kilder og spredning fra russiske proxy-aktører, er helt i tråd med vår forståelse av russisk doktrine og metoder basert på flere års empirisk kartlegging.

Det sier Eskil Grendahl Sivertsen. Han er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt og ekspert på det som kalles kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner. Sivertsen presiserer at han ikke har sett metodene og bakgrunnsmaterialet til eksemplene du kan lese om i denne saken.

Mange eksempler

Og eksemplene er mange, også eksempler som viser hvordan hendelser i Arktis bevisst utnyttes i propagandaøyemed. Denne gangen er det selskapet SecAlliance som har gjort et dypdykk i hvordan Trumps krav på Grønland ble brukt i den digitale krigføringen.

– Russland bruker veldig sofistikerte metoder. I en periode ble Grønland brukt for å skape så mye usikkerhet og forvirring som mulig, forklarer Sam Collard og Natasia Kalajdziovski.

De er begge «Senior Threat Intelligence» analytikere i SecAlliance.

Til meg forteller de at teknikkene, målene og formidlingsveiene følger et nøye mønster observert i tidligere Kreml-relaterte operasjoner helt tilbake til 2014 og at de dermed med høy sannsynlighet kan tilskrives Russland.

Ifølge Eskil Grendahl Sivertsen er det flere eksempler på at slike påvirkningsoperasjoner tar utgangspunkt i Arktis og nordområdene.

Svalbard

– I 2022 lagde Russland et sabla spetakkel ved å utnytte en reell hendelse knyttet til Svalbard. På grunn av sanksjonene mot Russland, kunne ikke norske myndigheter lenger la Russland frakte varer til Barentsburg via Tromsø. Norge tilbød seg å i stedet hente varene ved Storskog og laste dem over på norske trailere, eventuelt kunne Russland frakte dem selv fra Murmansk. Dette ble startskuddet på et dramatisk teater i flere akter, hvor russiske statskontrollerte medier, proxy-aktører og myndighetspersoner hevdet at «russofobiske» Norge nå sulter den russiske befolkningen i Barentsburg. Saken fikk internasjonal mediedekning som Russland utnyttet til å stille spørsmål ved Norges suverenitet over Svalbard og truet med å trekke seg fra delelinjeavtalen. Saken blåste fort over, men faren er ikke over, sier Sivertsen.

Bruken av satiremagasinet Charlie Hebdo er ikke det eneste eksemplet SecAlliance fant med utgangspunkt i striden om Grønland.

Det første som dukket opp var en video, tilsynelatende produsert av den anerkjente journalistorganisasjonen Bellingcat, en uavhengig presseorganisasjon som har spesialisert seg på å avdekke blant annet krigsforbrytelser.

Falsk video

I videoen ble det hevdet at Ukraina umiddelbart måtte undertegne en fredsavtale fordi vestlige militære styrker ville bli flyttet til Grønland, og dermed ikke lenger kunne bidra til forsvar av Ukraina.

– En slik falsk video har flere hensikter, sier Collard og Kalajdziovski.

– Å misbruke kjente faktasjekkere underbygger påstandene, samtidig som det svekker faktasjekkernes troverdighet. Budskapet er å skape et inntrykk av en truende konflikt innad i Nato, i kombinasjon med å framstille støtten til Ukraina som skjør.

På en prorussisk kanal på de digitale tjeneste X og Telegram ble det postet en video som fortalte at Ukraina skulle ha inngått en avtale med Tyskland og Frankrike om å sende mellom 5000 og 10 000 soldater til Grønland for å krige mot USA. I dette tilfellet ved, feilaktig selvfølgelig, å bruke britiske BBC som kilde.

Det danske TV-selskapet TVNord ble misbrukt til å fremsette påstander om at Danmark skulle trekke tilbake sine F-16 fly fra Ukraina og flytte disse til Grønland. Ifølge SecAlliance ble det brukt autentiske opptak fra TV-kanalen, men med manipulert lyd.

Slike operasjoner, som i russiske doktriner kalles «informasjonskonfrontasjon», er et viktig maktpolitisk instrument, forklarer Eskil Grendahl Sivertsen.

Maktpolitisk instrument

– Målet er beskrevet som «refleksiv kontroll», som handler om å påvirke målgrupper til å tenke og handle i tråd med Russlands interesse uten at de er klar over det selv. Uttrykket, metodene og virkemidlene varierer avhengig av tema, målgrupper og region, men er alltid forankret i Russlands strategiske mål. I Vesten forsøker de å svekke støtten i Ukraina, og forsterke tvil, konflikt og mistillit i og mellom vestlige land. I det globale sør forsøker de å svekke tilliten til Vesten og posisjonere Russland som venn, partner og politisk alliert. I Ukraina forsøker de å svekke forsvarsviljen og tilliten til myndighetene og i Russland forsøker de å skape falsk legitimitet for Russlands angrepskrig og tåkelegge egne krigsforbrytelser. Operasjonene er ofte langsiktige, med opportunistisk utnyttelse av reelle hendelser, som de eksemplene i denne saken. Russiske operasjoner har ikke nødvendigvis som mål å få oss til å tro på løgner, men å få oss til å tvile på hva som er sant og hvem vi kan stole på, sier Sivertsen.

To arktiske øysamfunn, Grønland og Svalbard, står altså sentralt i den russiske propagandakrigen, forkledd som fakta gjennom misbruk av anerkjente nyhetskanaler.

– En ting jeg tror mange ikke forstår er den strategiske betydningen av slike utspill. Russland har over flere år, på og av, utfordret norsk suverenitet på Svalbard og anklaget Norge for å være «russofobisk», hyklersk, aggressiv og urimelig, mens Russland opptrer ansvarlig og rettferdig. Ved å gjøre det, har de etablert en fortelling med lang historikk og mange kilder, som på et tidspunkt i framtida kan brukes til å skape falsk legitimitet for mer alvorlige politiske eller militære utspill mot Norge og Svalbard dersom de skulle se seg tjent med det, sier Sivertsen.

Poenget understrekes også av Serafima Andreeva, forsker ved Fridtjof Nansens institutt, i et intervju med High North News. I sin analyse av mulige trusler fra Russland, peker hun nettopp på de hybride.

Et verktøy for forstyrrelser

Eksemplene som SecAlliance har funnet viser ifølge Sam Collard og Natasia Kalajdziovski styrken ved russiske informasjonsoperasjoner.

– Hastighet, tilpasningsevne og kapasiteten til å gjøre nesten enhver vestlig politisk tvist til et verktøy for strategisk forstyrrelser.

Den norske Etterretningstjenesten omtaler ofte den generelle påvirkningsaktiviteten som foregår rundt oss. I sin siste årlige rapport, FOKUS 2026, heter det allerede i innledningen at aktiviteten har som mål «å skape usikkerhet og frykt, påvirke politisk engasjement eller endre holdninger og beslutninger i en annen stat, både i befolkningen og hos myndigheter».

Hvordan dette ser ut fra det offisielle Russland?

Ikke overraskende ganske annerledes.

I slutten av februar gikk den russiske utenrikspolitiske talspersonen, Maria Zakharova, til et frontalangrep på norsk etterretning.

– Norske myndigheter manipulerer sin egen befolkning, var budskapet. Rapporten fra Etterretningstjenesten var «full av ubegrunnede anklager mot landet vårt».

Forholdet til Grønland ble også kommentert.

– Hva i all verden har Russland eller Kina med dette å gjøre? Hva har våre land med Grønland å gjøre? Hvordan har Russland og Kina påvirket denne krisen? Hva har vi gjort? Vi har ikke kommet i nærheten av det. Det er deres problem, et problem de har skapt helt selv, sa Zakharova blant annet.

Det siste kan hun jo i det minste ha rett i.