meninger
Arne O. Holm mener:
De er de rikeste av oss, men nå er stadig flere på flukt
Kommentar: Mens det blir stadig vanskeligere for reelle flyktninger å krysse grensene som skiller krig fra fred, er verdens rikeste på flyttefot som aldri før. Og nå handler det ikke lenger bare om å slippe skatt.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Valgkampen i Norge i 2025 er kanskje historiens mest ensporede, hvor debatten om formuesskatten dominerte fullstendig. Partiet som gikk lengst i å ville fjerne formuesskatten, Fremskrittspartiet (Frp), ble valgets klare vinner.
Nytt politisk landskap
Framgangen har fortsatt gjennom hver eneste meningsmåling i tida etter valget, og på de siste målingene har Frp en oppslutning på over 30 prosent. Det skyldes selvfølgelig ikke bare skattepolitikken, men det er trygt å si at skattepolitikk er en viktig del av forklaringen på partiets framgang.
Tilbakegangen for de tradisjonelt største partiene i Norge, Høyre og Arbeiderpartiet, er så stor at selv om de slår seg sammen, vil de ikke oppnå politisk flertall. Det er en helt ny politisk situasjon.
Debatten om formueskatten ble dominerende ikke minst fordi en rekke av Norges rikeste skatteflyktet til Sveits, samtidig som de deltok aktivt i den politiske debatten.
Men skattetrette nordmenn er ikke de eneste som er på flyttefot. Ifølge forskere i New World Wealth, gjengitt i tidsskriftet Economist, fant 140.000 av verdens rikeste seg nye hjemland i løpet av fjoråret. For å kunne bli med i denne eksklusive statistikken kreves det at du har minst en million amerikanske dollar i likvide midler.
140.000 av de rikeste på flukt.
Det er altså en flyktningestrøm som ikke lar seg stoppe.
Forlater hjemlandet
Det interessante i flere av de statistikkene som publiseres rundt dette temaet er ikke bare hvor mange og hvor mye privat kapital de flykter med, men hvorfor de velger å forlate hjemlandet.
Fortsatt regnes skatt som den viktigste årsaken, men nå seiler også geopolitikk og livskvalitet opp som en viktig begrunnelse.
Dubai, som tradisjonelt har vært den tryggeste havna for skattetrette mennesker, framstår ikke lenger som like attraktivt. Årsaken er enkel. USAs krig mot Iran, og Irans svar med å bombe amerikanske allierte, gjør at Dubai ikke lenger føles trygg nok.
I Europa seiler Portugal og Italia opp som attraktive hjemland. Ser vi verden under ett kommer Australia, New Zealand og Singapore høyt på lista.
Det paradoksale er altså at de aller fattigste i verden deler skjebne med verdens aller rikeste. De er alle på flukt fra en krig eller en mulig krig.
Der stopper likheten
Men der stopper også enhver likhet.
For mens grensene stort sett er stengt for de som trenger beskyttelse fra despoters krigshandlinger, finnes det ingen grensehindre for de aller rikeste. Tvert imot.
For disse er veien til visum og nytt statsborgerskap brolagt med gull.
