Datasenter – fra eventyr til mareritt?

Diskusjonen går tidvis høyt om etablering av stadig nye datasenter i Norge. Tilhengerne snakker om viktigheten av å være med på en teknologisk utvikling, om arbeidsplasser og innovasjon. Om distriktspolitikk.

Motstand

Motstanderne peker på at det er feil bruk av et knapphetsgode, ren energi. Andre nasjonalt eide industrietablering stoppes av mangel på strøm og fraværende nettkapasitet. Også forbrukerne vil merke det på økte strømpriser i årene som kommer.

Regjeringen på sin side har i svulstige ordelag snakket om nødvendigheten av å ha nasjonal kontroll over datasentrene. Eller som det heter i ei pressemelding ett år tilbake i tid:

– Regjeringen legger nå fram en ny datasenterstrategi, som skal sørge for at vi får en bærekraftig, sikker og samfunnsnyttig datasenternæring.

Da digitaliseringsminister Karianne Tung personlig la ned grunnsteinen for anlegget utenfor Narvik i november i fjor, nådde panegyrikken et nytt høydepunkt.

Det var en merkedag for Nord-Norge, fikk vi vite. Datasentrene er vår tids nye smelteverk, la hun til. I samme åndedrag spedde hun på med nye arbeidsplasser, nye skatteinntekter og mer penger til velferd.

Framfor alt skulle anlegget i Narvik sikre «vår nasjonale sikkerhet».

Taleskriverne

Statsrådenes taleskrivere må ha hatt en god dag på jobb denne onsdagen i november i fjor.

Kanskje bør de igjen sette seg bak tastaturet. Det har skjedd mye siden 19. november.

Ikke minst har resten av næringslivet i nord fått beskjed om at det ikke lenger tildeles ny kraft i Nord-Norge. Porten er rett og slett stengt. Ambisjonene for datasenteret i Narvik tilsvarer nesten en tredjedel av det totale energiforbruket i nord.

Les også

Aker Nscale planlegger KI-datasenter i Nordland

I talen til digitaliseringsministeren ble dette gigantiske kraftsluket redusert til «å konvertere råvarenes potensial til et høyverdig, globalt etterspurt produkt gjennom energiforbruk».

Slik kan også et kraftsluk sminkes.

Men det har skjedd mer siden grunnsteinsnedleggelsen, ikke minst på eier- og brukersiden.

Største eier i Nscale er sveitsbosatte Kjell Inge Røkke. Resten av eierne er globale investorer, ofte med utspring i Silicon Valley. Allerede her er det grunn til å stille spørsmål ved den nasjonale kontrollen.

Dramatisk

Men det virkelig dramatiske kan vise seg å være endringene blant de som skal inn i senteret.

I april trakk de opprinnelige leietakerne, Open AI, seg ut av prosjektet. Inn kom Microsoft som gjennom denne gigantiske satsingen i en middels stor nordnorsk by skal produsere kunstig intelligens (KI).

Og det er her vi for alvor aner en glidende overgang mellom industrieventyr og industrimareritt.

I går sendte en annen produsent av KI en rakett inn i denne næringen. Grunnleggeren av Anthropic, Jack Clark, ba bransjen, som i internasjonal språkdrakt kalles AI, om å trekke i nødbremsa.

I et intervju med BBC fortalte han om sin egen frykt for at AI-teknologien nærmet seg et stadium hvor teknologien utviklet seg selv uten menneskelig kontroll.

– Vi må, sa han, få til et system hvor vi løfter foten fra gasspedalen og i stedet trykker på bremsa.

Og la til:

– Akkurat nå har AI-industrien bare gasspedal, ikke bremse.

Kontroll

Han ba myndighetene gripe inn overfor ei næring som er i ferd med å ta mer og mer kontroll over samfunnsutviklingen. Om en teknologi som utvikler seg selv.

Les også

High North News matspalte anbefaler: Grønnmalte luftslott på menyen

Arne O. Holm

Vi ser allerede nå hvordan KI erstatter menneskelig humanisme og omtanke i USAs krig mot Iran og Israels massive krigføring i Midtøsten.

Utspillet fra Anthropic møter naturlig nok sterk mostand blant de andre tech-gigantene, men får også massiv støtte blant eksperter. Det er en utvikling fryktet av mange, og tidspunktet når maskinene er i stand til å utvikle seg selv, rykker stadig nærmere.

Og da er jeg tilbake til der jeg begynte, i Narvik. For akkurat her bygges i disse dager en av verdens fremste gasspedaler innenfor kunstig intelligens. En utvikling deler av bransjen selv advarer mot.

Enten vet ikke regjeringen hva som bygges i Narvik, eller så har de fullstendig omdefinert betydningen nasjonal kontroll.