Arktis: fra periferi til strategisk sentrum

Finlands statsminister Petteri Orpo inviterte denne helgen sine europeiske kolleger til Rovaniemi til European Arctic Summit. Det er neppe tilfeldig ettersom EU arbeider med en ny arktisk strategi, i en tid da regionens geopolitiske betydning har økt betraktelig. 

«Det er et stort behov for konkrete tiltak fra EU sine side i Arktis», slo statsminister Orpo fast i etterkant av møtet. 

Arktis har økende strategisk betydning for Europa. EU har direkte interesser i stabilitet, sikkerhet og bærekraftig utvikling i regionen. Derfor vil nettopp det etter alt å dømme også prege EUs nye arktiske strategien. Tidligere har tema som klima, miljø, bærekraftig utvikling, forskning og fredelig internasjonalt samarbeid vært sentrale.

Det ligger nok fast, men vil trolig bli langt mindre fremtredende med mindre det bidrar konkret til økt sikkerhet i regionen. Arktis er på ingen måte i Europas utkant. 

Som kjent er Norge ikke medlem av EU, men kan like fullt bli berørt av og tjene på en ambisiøs arktisk strategi fra Brussel. Tydeligere enn det blir det ikke enn når Tysklands kansler Merz trakk fra den vellykkete rakettoppskytningen fra Andøya nylig.  

Sårbar natur i en tid med til dels dramatiske klimaendringer er fortsatt av betydning for Norden og Norge i nord, men vi er også tjent med en strategi som ser en bærekraftig samfunns- og befolkningsutvikling som viktig forutsetninger for sikkerhets- og geopolitisk stabilitet.

EU arrangerte så sent som i begynnelsen av september Arctic Forum i Brussel med sentrale temaer som klima og bærekraftig økonomisk utvikling, forskning og innovasjon og infrastruktur, samt styrket partnerskap. 

Den nye strategien var forventet presentert av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under den kommende Arctic Circle Assembly i Reykjavik, men kan nå synes å være utsatt til senhøstes. 

European Arctic Summit i Rovaniemi og den kommende EU-strategien bør derfor ses i sammenheng. Arktis handler ikke ene og alene om sårbar natur. Europeisk sikkerhet, konkurransekraft, energiforsyning, teknologi, råvarer, infrastruktur og kunnskap trer trolig tydelig frem i EUs nye strategi. 

Flere arktiske dokumenter er på vei. I juni fremmet de amerikanske senatorene Lisa Murkowski, republikaner fra Alaska, og Jeanne Shaheen, demokrat fra New Hampshire, en tverrpolitisk resolusjon om Arktis.

Resolusjonen ble fremmet kort tid etter at åtte kvinnelige senatorer, fire fra hvert av de to politiske partiene, besøkte Svalbard etter invitasjon fra UiT. Den er foreløpig ikke vedtatt, men ble fremmet 9. juni og sendt til Senatets utenrikskomite. 

EUs arktiske toppmøte:

Ber EU styrke nærværet i Arktis på grunn av økende trusler

Resolusjonen fremhever behovet for samarbeid med USAs arktiske allierte og støtter styrking av sikkerhet, kritisk infrastruktur, maritime kapasiteter, vitenskapelig forskning, situasjonsforståelse, robuste telekommunikasjoner og regional beredskap. Den understreker også betydningen av samarbeid gjennom Nato.

I så måte ligger den svært tett opp til hva vi forventer av EUs nye arktiske strategi.  

Det er videre interessant at forskning er nevnt som en del av den strategiske infrastrukturen. Arktis er dermed ikke begrenset til klima-, miljø- og naturspørsmål. Ei heller til urfolksperspektiver.  Forskning inngår i den bredere kapasiteten som skal gjøre USA og allierte i stand til å forstå, overvåke og håndtere utviklingen i regionen.

Resolusjonen har nettopp det til felles med norsk nordområdepolitikk som slår fast at Norge skal være best på situasjonsforståelse i Arktis.  

Arktisk situasjonsforståelse, bærekraftig samfunnsutvikling, forvaltning av kritiske naturressurser, romvirksomhet og ny teknologi; ingen ting av dette kan oppnås uten en betydelig satsning på kunnskap og kompetanse.

Det var også budskapet til rektor-kollega Antti Syvärjärvi da han under European Arctic Summit trakk universitetenes rolle: «Gjennom å knytte forskning,  utdanning og regional ekspertise med europeiske prioriteringer, kan universitetene sikre at regionen ikke er en periferi i Europa, men en vital bidragsyter til vekst og sikkerhet i Europa i sin helhet.»   

Kansler Merz bemerket ved avslutningen av møtet at tiden for «high north, low attention» er over. Her spilte han på en mye brukt beskrivelsen av arktisk som «high north, low tension» og signaliserer på en raffinert måte at det er slutt på den tiden da Arktis befinner seg i Europas perifer, utenfor synsfeltet og uten synderlig interesse. 

Det er en anledning vi ikke bør la gå fra oss!