Jeg tillater meg å si at det nærmer seg vår. Jeg ser for meg krokusen som vokser seg fram under det meterhøye laget med snø utenfor vinduet. Den første utepilsen er i sikte. I syd begynner trekkfuglene å tenke på veien mot nord igjen. Det skjer også noe annet i vårhalvåret. Ungdommen skal velge trekkrute, både i nord og i sør, til videregående- eller høyere utdanning.
Mine egne og venners foreldre var det bildet jeg stod igjen med som det “alle” holdt på med – og det passet ikke for meg. Samlet sett var det langt fra det mulighetsrommet jeg kjenner i dag.
Hvorfor? Den ene sa: ”Fordi det føles uendelig langt borte”. En annen, ”Det er nok litt for mørkt og kaldt”. Den tredje, ”Det står aldri noe om Nord-Norge i media”.
Er du student i nord, er det større sjanse for at du blir i nord.
Mine egne og venners foreldre var det bildet jeg stod igjen med som det “alle” holdt på med – og det passet ikke for meg. Samlet sett var det langt fra det mulighetsrommet jeg kjenner i dag.
Hvorfor? Den ene sa: ”Fordi det føles uendelig langt borte”. En annen, ”Det er nok litt for mørkt og kaldt”. Den tredje, ”Det står aldri noe om Nord-Norge i media”.
Er du student i nord, er det større sjanse for at du blir i nord.
