Isbjørnen har bedre kroppskondisjon nå enn for 25 år siden

Selv om isbjørnen har fått kortere tid på isen igjennom året enn tidligere, så har den bedre kroppskondisjon enn for 25 år siden.

Forskerne har kartlagt hvordan kroppskondisjonen hos isbjørn på Svalbard er om våren over en periode fra 1995 til 2019 i en studie som nylig ble publisert i Scientific Reports som gis ut av Nature.

Førsteforfatteren av studien, seniorforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt sier at dette er overraskende funn.

– Hadde vi for 25 år siden blitt spurt om konsekvensene av at isbjørnen har fått i gjennomsnitt to måneder mindre på isen i løpet av et år, ville forventningen vært magrere dyr, redusert reproduksjon og starten på en nedgang i bestanden. I stedet ser vi at de er blitt i bedre hold.

Han legger til at den mest sannsynlige forklaringen på dette er at isbjørnene i økende grad klarer å finne mat på land.

– De tar flere reinsdyr, spiser åtsler av hvalross, og de benytter seg av egg, fugl og steinkobbe, sier Aars.

Alle de tre artene har økt kraftig i antall i denne perioden.

– Dette ser ut til å ha gjort bjørnene i stand til å opprettholde – og til og med forbedre – kroppskondisjonen, selv om de tilbringer langt mer tid på land enn tidligere, sier Aars.

Slik har isbjørnene klart å opprettholde og til og med forbedre kroppskondisjonen, selv om de tilbringer mye mer tid på land enn før.

Utviklingen skiller seg derimot fra andre steder i Arktis, hvor isbjørnen er blitt magrere.

– Utviklingen betyr også at isbjørner i større grad påvirker økosystemene på land, særlig fuglekolonier, og at de blir en viktigere del av det terrestriske økosystemet på Svalbard enn før, sier Aars.

Kritisk grense

Forskeren sier at det likevel er sannsynlig at isbjørnen på Svalbard også vil bli tynnere på lengre sikt, så lenge havisen fortsetter å forsvinne.

– Isbjørner er avhengige av havis i en minimumsperiode hvert år, men vi vet ennå ikke hvor denne kritiske grensen går. Så langt finnes det ikke tegn til en dramatisk nedgang i overlevelse eller reproduksjon, understreker Aars.

Å overvåke kroppskondisjon er allikevel viktig fordi det brukes som et tidlig varsel og endringer kan være de første tegnene på at mer alvorlige konsekvenser er i vente.